Jeg har nylig på bloggen gitt betjeningen på Thornton's Restaurant & Cafe fortjente toppkarakterer når det gjelder serviceinnstilling. Men det var først på søndag under min laange 3 timers+ frokost på Maritim i Flekkefjord jeg fullt ut så den ekstreme forskjellen det var å ha frokost på Thorton's i forhold til Maritim. Den stressede gjengen på Thorton's lever under et umenneskelig press for å få så stor omsetning som mulig pr. bord, og likedan også så mye driks som også mulig. Derfor er de hele tiden rundt bordene med kaffikolben og spør om det trenges påfyll. Det er driksen som hindrer dem å havne på fattigkassen.Grunnlønnen er jo ikke mer enn rundt 10 dollar timen.
Nå søndag var værmeldingene så gode at jeg sadlet opp Sølvpilen og tok av gårde over Sokndal tidlig om morgenen og ankom Maritim 0730 for min frokost som grunnlag for timelang vandring senere på de langstrakte Listastrendene. Den unge dame i resepsjonen, Ina Jeanette Modalsli, sto for den samme blide mottagelse jeg har fått av May Brit og de andre gjennom årene. Derfor føler jeg meg så til de grader hjemme på Maritim. Jeg informerte henne om at jeg nettopp hadde kommet tilbake etter et 14 dagers opphold i Boston. "Jeg har også vært flere ganger i USA", sa den unge dame.
Denne ene setning var opptakten til en interessant samtale. Sannelig hadde den reisevante dame mye å berette! Og dette ga frokosten en ny dimensjon. De spesialbutikker og hoteller som har ansatte som kan fortelle interessante historier, har et absolutt forsprang i konkurransen om kundene. Hun hadde vært så mye rundt om i verden at jeg ble mektig imponert. Jeg skulle gjerne hatt henne som borddame under frokosten, men pliktene kallet.
Jeg plasserte meg ved mitt favorittbord i venstre hjørne med full utsikt over superidyllen Flekkefjord torg ved elva. Eggene var perfekt kokt, kaffen det samme , og i det hele tatt. Storartede frokoster har jeg hatt rundt omkring i verden, men den konsentrerte og avslappede roen som jeg finner på Maritim i Flekkefjord, den har jeg ikke til nå funnet andre steder på kloden.
Som jeg satt der med frokosten og kryssordene i Søndags-VG , gjorde jeg ubeviss noen sammenlikninger med Boston og Thornthon's. Det voldsomme trøkket utenfor Thornthon's , og ikke minst salgspresset i kafeen som betjeningen var utsatt for. Helst før du var ferding med måltidet , var regningen på bordet med den unnskyldende kommentaren "just take your time". Underforstått- "forlat bordet fortest mulig". Det var nemlig kø mye av tiden på Thorntons. Og derfor ble kontrasten til frokosten på Maritim så voldsom.
Her satt jeg ved hjørnebordet, nøt livet, betraktet endene og det øvrige fuglelivet rundt elven og torvet.
Etterhver kom hotellgjestene sigende inn til frokost uten noen som helst oppgjaget stress. De satte seg ned og nøt intenst selskapet med sin elskede Iphone pluss frokost. Jeg løste mine kryssord og var fullstendig tilstede i eget liv. Ikke minst takket være hele settingen forøvrig hos Maritim.
Som hotellgjest for et par år tilbake hos magiske EdgeWater hotell i Seattle, hadde jeg en eventyrlig utsikt til snødekte Mount Olympus. Der var det heller ikke noe salgstress fra betjeningen, akkurat som hos Maritim i Flekkefjord. Begge er i elitedivisjonen når det gjelder gjestenes trivsel. Og den faktoren er ikke minst avhengig av personalet. Der stiller forøvrig også Thornton's og Maritim i samme klasse.
Men når det gjelder å kunne "med all verdens tid" å "kose seg glugg i hjæl" med et kryssord i de rette restaurantomgivelser, da (for meg) taper Thornton's overfor Maritim. Det blir rått parti.
