Og så var det disse kompene på Karlsbu som jeg omsider skulle prøve! Kristi Himmelfartsdag opprant med strålende vær, og kl 1200 var det avreise mot Kartavoll. Jeg regnet med at "et godt voksent klientell" soknet til Karlsbu, og at disse er ute i god tid som i "gamle dager", med middag midt på dagen. Dette stemte på en prikk. Det var fyllt meget godt opp på parkeringsplassen da jeg ankom en drøy halvtime senere.
Turen så langt fortjener et eget kapittel. Oppvarming med havutsikt fra Hellvik til Brusand, og så veien videre forbi Synesvarden. Skal du oppleve heielandskapet på Høg-Jæren "som det engang var", så for all del kjør denne strekningen. Å kjøre flate rv 44 er en helt annen verden. En helt annen verden.
Rett etter veikrysset 504/505 ligger Karlsbu som et slags "hus på prærien". Meget godt tilrettelagte parkeringsplasser og oversiktlig serveringslokale ga et godt førsteinntrykk. Her var ikke mye støv i krokene! Det var lagt opp til samme "halv-selvbetjeningsopplegget" som på Vikeså. Men Vikeså kan ikke konkurrere med omgivelsene til Karlsbu. En bensinstasjon-veikro er ikke stedet du sitter lenge og filosoferer. Det gjorde jeg ut vinduene mot Arne Garborgs Høg-Jæren. En fredet stund med kaffe til slutt.
Og så var det de oppskrytte kompene da. I barmjertighetens navn må jeg bare få si at (for meg ) nådde ikke den lite tiltalende og smakløse kompemiddagen på Karlsbu den komperetten jeg fikk på Vikeså til knærne! Jeg kan ikke forstå annet enn at uheldige omstendigheter må ha forårsaket dette. Alle kafeer og restauranter kan tid om annen bomme på råstoffet. Selv de dyreste og mest luksuriøse!
Betjeningen på Karlsbu virket profesjolle og serviceinnstillt. Kaffe var inkludert i prisen. Og det var ingen liten kopp. Og kaffen smakte fortreffelig. Nå må det tilføyes at Karlsbu hadde flere retter. Men det var nå kompene jeg var kommet for...
For oss som er imot vindmøller, er det bare å studere Jæren Vindpark. Jeg kjørte et lengre stykke ned 504 mot Varhaug. For en utsikt over havet! Så bar det oppover igjen Rogaland beste treningsbakke for sykkel og strake veien til Bue. Hvis du ikke har kjørt denne strekningen på flere år (som jeg), gjør det nå. Det utvider din oppfattelse av heielandskapet mellom Høg-Jæren og Bjerkreim. Som jeg passerte Osland strømmet minnene på om alle de låvedanser jeg har vært på rundt i dette distriktet på 1960 tallet.
Og så et lite lurt tips, hvis du har fulgt min rute så langt. Du tar av fra Bue mot Ålgård, og rett etter kjosken ved Søyland svinger du av til høyre mot Nedrebø. Dette er en ukjent strekning for mange, og du har følelse av at du kjører i villmarken enkelte steder på ferden til Skjæveland. Her tar du til venstre mot Ivesdal. Etter Ivesdal gjorde jeg avstikkeren til Ørsdalen. Jeg hadde glemt naturens villskap langs Austrumdalsvatnet.
Det var mye snø på Stavtjørn, og i Ørsdalen var våren i fullt flor. Jeg snudde ved den idylliske kirkegård på Hovland og satte strake kursen mot Byrkjedalstunet.
Der ble rømmegraut m/saft og kaffe utendørs i det overdådige vårværet. Og endelig da var mjølsmaken fra kompene og kålrabistappen fra Karlsbu ute av mine smaksløker.
I det bondesamfunn jeg er oppfødt i Bjerkreim, kaster man ikke mat. Og man spiser opp alt på tallekenen! Og man klager ikke på maten! Men- det holdt hardt på Karlsbu å ikke etterlate noe på tallerkenen.
Jeg reiser gjerne til Karlsbu igjen. Jeg likte turen opp, jeg likte plasseringen og jeg likte tiltaket som har skapt en institusjon der på Høg-Jæren. Og som innfødt Bjerkreimsbu følte jeg meg fullstendig hjemme blandt jærbuene som driver det. De har den riktige innstilling. Så er hva vel en helt mislykket kompemiddag i den store sammenheng? En bagatell ! Tenk på alle de millioner som har omkommet av sult! Luksusproblem!!!
