En av mine gode venniner (88år) kjører regelmessig fra Bergen til Egersund, nesten daglig inn til Bergen sentrum og durer på i 140+ på den tyske Autobahn på vei til sin bolig i Spania. En annen bekjent av meg ( 89) kjører så å si daglig gjennom rundkjøringen på Eie til Egerøy pluss noen langturer innimellom En tredje bekjent (94) kjører nesten daglig fra bygda til Egersund sentrum for å besøke sin fru. De har alle tre knapt vært borti trafikkuhell i sin karriere. Alle tre forøvrig sosialt aktive. Og for disse gjelder det at de kjører bil regelmessig.
Nå er ikke disse tre sjåfører akkurat representanter for gjennnomsnittsbilisten i Norge, men det viser at det går ikke an å sette noe eksakt tall for alder når det gjelder kjøringsdyktighet. Vi er alle som mennesker forskjellige, tildels ekstremt, og takk for det.
Så når bør en sjåfør innse at det er på tide å parkere for godt? For meg ville det vært når jeg gruet meg til rundkjøringene og kjøring på og av ferjer. Men jeg håper at det er laaaaangt fram.
De farligste sjåførene er selvfølgelig de som foretar vanvittige forbikjøringer, ligger altfor tett på bilen foran, snakker i mobiltelefonen og generellt sett ikke kan lese trafikkbildet rundt seg.
Jeg skal ta en interessant sammenlikning mellom slalåmkjøring og bilkjøring. En ekspertskiløper betrakter skiene som en forlengelse av kroppen, alt går på reflekser, og når du fysisk passerer slalåmporten er du psykisk i den neste. Slik og med en dreven bilist. Bilen er en forlengelse av kroppen og mens du er midt i en sving fysisk er konsentrasjonen rettet mot det som ligger 100 m+ fram i veibanen.
Den dårlige skiløper har fokuset på skituppene og ser ikke det totale løypebildet. Den dårlige og farlige bilist har fokuset på panseret og har ingen oversikt over det bevegelige trafikkbildet.
Det er mulig det var en sjåfør av denne utgaven som søndag kveld ble stoppet i Egersund fordi han kjørte konstant 20 km. under fartsgrensen. At politiet ikke ga ham en saftig bot, da de stoppet ham og beordret ham til å holde fartsgrensa (!), viser jo at reaksjonsnivået på farlig kjøring i Norge ikke henger på greip. Det er jo denne type sneglekjørere som skulle vært luket ut fra trafikken for godt. De skaper hissige reaksjoner og livsfarlige situasjoner. Så den dagen du føler deg ukomfortabel med å holde fartsgrensen oppad(!), da er nok dagen inne for å bli syklist og fotgjenger.
For et par dager siden var jeg innom Byrkjedalstunet. På veien fra Vikeså hadde jeg en bobil som kjørte i 70 før han gasset opp til 85 på flatene. Jeg kom meg forbi ham i tunnellen for bare å kjøre inn i en bil som i svingene fra Gloppedalsura mot Byrkjedal lå i rundt 45 og bremset før hver sving. På den rette flate la han seg midt i veien i rundt 60. Da måtte jeg tenke på hva på det første jeg sa til alle jeg i sin tid skulle lære å kjøre bil. Betrakt alle andre sjåfører som udugelige idioter på vegen. Bruk ikke et milligram energi på å hisse deg opp.
Personlig har jeg en kjørestil som de aller fleste og det er "sportslig". Spesielt når jeg er helt alene på veien tidlig om morgenen på "øde" og åpne strekninger. Så selv om veien er rakt, så nytter det ikke å gasse på hvis vegetasjonen står tett inntil vegen. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket av elg som plutselig har "skutt"ut i veibanen. Da var det livsviktig at farten ikke var for "sportslig". Tenk bare på den tragiske kollisjon med elg i Østerdalen forleden som krevde tre tenåringsliv.
Så for oss sjåfører som har levd en stund, daglige kjøretrening er helt avgjørerende. Helst i så tett trafikk som mulig og rundkjøringer. Lykke til med trygg kjøring med oversikt.
