Da jeg var 14 dager i San Fransisco i 2005 ble jeg oppmerksom på de menneskelagde svingene i bakken ved navn Lombard street. Det er en av storbyens store turistattraksjoner. Mer skal det ikke til. Egersund har samme mulighet til å det samme opplegg i Lerviksbakken. PR-messig ville Egersund fått enormt mye ut av dette.Bare tenk på det blomsterhavet som ville møtt de besøkende i sommerhalvåret og som buktet seg som en slange oppover bakken. Blomsterbedene ville markert svingene som også skulle vært kjørbare og ikke blokkert adkomsten til de som hadde boliger inntil Lerviksbakken. Dette ville gitt sentrum en skikkelig vitamininnsprøyting. Og så kunne vi arrangert Olabilløp for de minste med målgang i bunnen av Lerviken.
Mens denne økonomisk lett gjennomførbare ide har surret i mitt bakhode i flere år, har en lignende, og utvidet ide, begynt å balle på seg i mitt indre.
Hva om vi arrangerte et slalåm- Olabilløp fra toppen av Varberg, ned Kjell Bugges gate, inn i Årstadgaten, ned Johan Feyer bakken og målgang på Torvet? Få( om noen) andre byer i Norge har muligheten til noe lignende. Se hva Sandnes har fått ut av Blinkfestivalen!
Det som ville gjordt dette Olabilløp til en merkervarebygging av Egersund uten like, er nemlig at deltakelsen bygger på familieinnsats. For å få være med i konkurransen må nemlig Olabilene bygges hjemme , slik at hver eneste en er original. Det blir kun en klasse, og det er toerbob. Sjåføren styrer, og hjelpepiloten bak ordner med bremsene. Så dette kan sveise mange familier sammen i forkant av rennet.
For at dette skal appellere til kreative barnefamilier har jeg tenkt at som deltaker at du må ha fyllt 10 år og ikke blitt tenåring (13). Da kan konkurransen kalles "en voksen barnekonkurranse" Alle stiller selvfølgelig med hjelm og mulig knebeskyttelse.
Når det gjelder slalåmporter kan de moderne høyballer (hvite traktoregg) gjøre nytten. Det er bare å alliere seg med en kreativ bonde. I det trange bratthenget helt under toppen kan slalåmportene utformes litt annerledes uten at det går ut over sikkerheten.
Alle som deltar får deltakermedalje. Det deles også ut gull,sølv og bronsemedaljer til de mest originale Olabiler. Likedan til de "ekvipasjer" med de tre beste tider.
Det er bare å tenke stort fra første øyeblikk. Bare forestill dere det folkehavet langs hele løypa med topp speakertjeneste (opplyser om mellomtider) og det hele. Får vi med media fra første øyeblikk kan dette bli merkebygging for Egersund på høyde med våre musikkfestivaler, oktoberfest og Julebyen. Arrangementet bør bli lagt til tiden rundt månedsskiftet mai/juni.
Lørdagen før konkurransesøndagen er det anledning til å teste løypa skikkelig for alle deltakerne. Løypetraseen vil da bli stengt for biler. Slik bygges opp forventningene til de store høyder fram til den store finale om søndagen.
Dette kan lett la seg gjennomføre hvis viljen er tilstede hos lokalpolitikerne og ikke minst Sentrumsforeningen. Disse må samarbeide fra første stund og samtidig få med seg med media. Og samtidig er det noe som heter sosiale medier.
Min oppgave er utelukkende å lufte denne meget spennende ideen. Blir det noe av kan jeg ganske diskre være "konsulent" i kulissene. Kanskje det var en ide at orføreren, leder for Sentrumsforeningen og undertegnede som en start "gikk ned løypa" en kveld det måtte passe? Og til slutt i denne omgang. ingen andre byer i mils omkrets kan kopiere dette. Loddet er kastet.
