Når jeg har min morgen- eller ettermiddagtur ned til Amfi Eikunda for å hente posten (super ordning!!), slår det meg at den moderne varehandelen er blitt en meningsløs, og langt på vei organisert fengsels-tilværelse for de ansatte. De slaver der i sine bur i sine standariserte kjedebutikker som kun har to mål for øye. Konsum av meningsløse produkter, og solid inntjening til eierne av lokalet og eierne og direktørene av kjedene. Det er med vemod jeg tenker tilbake på den personlige atmosfæren det var i de egersundske sentrumsbutikker på 1950 tallet. Der var sjel! Kjedebutikker var et fremmedord.
Butikkekspertene er rørende enige om hvilke sentrumsbutikker i Norges byer som overlever den revolusjonen vi nå står midt oppe i. Og det er de som orienterer seg etter Michelinguiden. Dekkprodusenten måtte jo selge dekk, og for å få folket til å slite dekkene fort nok ned, fant ledelsen på å utgi Michelinguiden (1,2 og 3 stjerner) vedrørende restauranter. Disse restaurantene skulle helst ligge så langt borte og avsides at de kulinarisk interesserte bileiere ble fristet til å kjøre langt og slite mye dekk. Genialt tenkt! En stjerne betyr "vel verdt prisen", To stjerner betyr at det er en reise verdt. Tre stjerner betyr at restauranten er et internasjonalt reisemål i seg selv. Og tre stjerner har for meg vært den urokkelige kurs for Saloon Kakadu. Jeg tør ikke en gang tenke på hvilken stakkarslig sosial og økonomisk tilværelse jeg hadde hatt i dag uten det sosiale (!) fenomen denne catwalk og Dinglebenk i et tidligere sauehus har blitt.
De samme butikkeksperter er også rørende enige om to helt avgjørende sosiale mursteiner som må være på plass i fremtidens opplevelsesbutikker. Og det er fellesopplevelse og deltagelse. Det fikk jeg slående erfare nå sist lørdag. Først var det inne 8 jernbanearbeidere fra Mjøsdistrikter. (Fikser opp ledningsnettet Egersund-Stavanger). Først fikk de fullt Tony-Sheridan Show, og etterpå opptrådte en av dem som mannequin på CatWalken til stor jubel fra resten! Salg ble det ingenting av; det er ikke poenget. Poenget er at de husker denne fellesopplevelse resten av sin tid og forteller dette videre. Jeg vil sitere forretningsfilosofien til De Historiske Hotell. "Innen de Historiske danner det enkelte steds unike historie en viktig ramme rundt de opplevelser vi ønsker å skape for våre gjester. Vi lever av å få våre gjester til å oppleve at et besøk hos dem lever videre i deres minne, lenge etter at de er kommet hjem. Vårt øverste mål er at våre gjester tar med seg sine egne historier om sine opplevelser hos oss, og forteller dem videre til andre."
Siste salg jeg hadde lørdag var til et ungt ektepar fra Lista med en gutt rundt 6 og jente rundt 8. Jeg satte igang ungene med å telle årringer på alle de solide stammene i Saloon Kakadu. Dette gikk de opp i med liv og sjel og traff helt riktig med anntallet årringer på hver eneste stamme (jeg har fasiten). Jeg ga ungene ros, og foreldrene var meget stolte. Så opptrådte fruen som selger og kledde opp mannen med en stilig og bunnsolid Kakadu skjorte. Far var mannequin, og mor og barna satte på Dinglebenken og bestemte modell og farve. Så her kan man snakke om fellesopplevelse og deltakelse- og minner for resten av livet.
Og så blir det så mye mer interessant på jobb. Henry Ford hadde helt rett: "En forretning som ikke innbringer annet enn penger, er en dårlig forretning". Onkel Skrue tenkte nok motsatt!!!
