Nå som jeg sitter noe på sidelinjen i forretningsverden, er det interessant å sammenlikne sentrum i de tre småbyene Egersund, Flekkefjord og Farsund. Spesielt nå som de alle tre har fått Amfi-sentere.
Det flotteste Amfibygget har Farsund. Det nyåpnede shoppingsenteret er i egen klasse når det gjelder arkitektur og beliggenheten ved Lyngdalsfjorden. Parkeringssituasjonen er også mye bedre enn Flekkefjord og Egersund. Vandrer du rundt i de gamle handelsgatene får du imidlertid mye mer museumsfølelse enn i Egersund og tildels Flekkefjord. Kulisser over en handels-sivilisasjon som engang var. Og det flotte Amfiet er ikke integrert med resten av sentrum som i Egersund og Flekkefjord. Og jeg kan ikke forstå annet enn voldsomme utbyggingen av Handelsparken i Lyngdal må være en stadig større konkurrent til senterne i Farsund og Flekkefjord. Der er Egersund i en meget mer skånet situasjon.
Når jeg sammenlikner gigantene Kvadrat og Sørlandssenteret og nesten-giganten Handelsparken med de tre Amfiene i Egersund/Farsund/Flekkefjord, blir sistnevnte (for meg) den moderne utgave av butikken-på-hjørnet. Og her har Egersund den klart best integrerte. Det er en helt naturlig overgang fra den ytre gågate ((Storgaten/m.m.) til indre gågate i Egersund Amfi med Lerviksområdet som navet. Flekkefjord og Farsund (særlig) er mye mer oppdelt.
Faktisk ligner Amfiet i Mandal mye mer på Egersund i så måte. Det henger naturlig sammen med gågaten- som i Egersund. Men parkeringen i tilknytning til senteret er mye mer plundrete enn i okka by.
Og når det gjelder parkering kan jeg ikke forstå annet enn at Egersund har sovet veldig i timen. Jeg har for flere år siden argumentert offentlig for at vi må få parkeringshall innvendig i Kråkefjell med innkjøring fra Vågskagaten. Når Mandal har klart å sprenge ut parkerings-fjellhall, hvorfor ikke i Egersund? Vi har jo lokal ekspertise i så måte i form av B&G.
De selvstående butikker som kan overleve fremtiden utenom nett og shoppingsenterne er de som produserer de beste historiene. Varer er det enorm overproduksjon av, mens de gode og originale historiene er mangelvare.
En ekstra utfordring i framtiden for de mange butikkansatte, er amerikaniseringen av varehandelen. Det vil blir fler og fler som har dårlig basislønn mens provisjonen av det du personlig selger vil utgjøre mesteparten av lønnen. Så kan man jo bare forestille seg hvilket klima det blir i deler av varehandelen i framtiden, med et salgspress og kjøpepress uten like.
I "de døde perioder" med lite kunder må det jo bli "svelt-i-hjel" for noen og hver.
Da er det jo bare å noe så ekstra interessant å tilby, at det er minimum" med døde perioder.
Uansett. som i avisene og fjernsynsstasjonene, varehandelen går utfordrende tider i møte. Som bør takles mest mulig offensivt.
Å sitte stille og "håpe på det beste" er iallefall en sikker resept for langsomt og sikkert å forsvinne fra varehandelen. (Og imens eksploderer netthandelen).
