De lokale sekter har jeg sparket i baken gjentatte ganger, både på blogg og i leserinnlegg i DT. Hensikten har ene og alene vært å vekke endel av medlemmene, for å gjøre dem opppmerksom på den åndelige slaveleir de befinner seg i.Som i tillegg presser dem for penger hele tiden. Imidlertid er disse systemer ingen fare for omverdenen. De driver ingen plagsom misjonering og vil helst "være i fred". Det skal de få fra min side en stund fremover, inntil neste kanonade.
Men det er en "religiøs" bevegelse , som fra mitt 100% subjektive ståsted, er mye skumlere enn disse, stort sett harmløse "religiøse trossamfunn". Og det er DELK (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn). Jeg refererer da til leserinnlegg i både DT og Stavanger Aftenblad forfattet av den lokale omreisende "pastor" for DELK.
Den "religiøse" bakgrunn for "pastoren" er interessant. Jeg har opplevd to "borgerkriger" i Perane. (Det Almindelige Samfunn). Det første fra innsiden i 1952 hvor familier ble splittet og et aldeles primitivt hat fikk utfolde seg i all sin frie og heslige dressur. Disse forskrekkelige opplevelsene og erfaringene har preget mitt syn på den sataniske del av religionen resten av mitt liv.
Den andre "borgerkrig" var rundt 1990 hvor den nåværende "pastoren" i DELK ble presset ut av sin svoger. Sistnevnte er godt betalt advokat og har hjernevasking av "saueflokken" i Det Almindelige Samfund som hobbyvirksomhet. Solid finansielt oppbakket av den norske stat!
Det som er det store skillet mellom DELK og de tre lokale sekter, er humøret. Det finnes det mye av i sektene, men er helt fraværende i DELK. (Jeg refererer da til mine erfaringer med pastoren).
Den svenske trubaduren Gøran Fristorp hadde et refreng i en sang som kunne vært perfekt som "Nasjonalsang" i DELK. "Akk synd og nød, akk sorg og kval, akk denne jorden er en jammerdal".
Alt som smaker av glede og humør hos oss andre, er stemplet som "syndig ugudelighet".
Pastoren har tydeligvis funnet seg særdeles godt til rette i DELK, som tydeligvis tilber Arvesynden. Glem den hellige treenighet, det er arvesynden som gjelder! Og da stiller Pastoren og hans flokk med frelsen. Man konstruerer en åndelig svindel, og kommer opp med den nødvendige redning.
Pastoren presterte i sine leserinnlegg noe som ville vært aldeles utenkelig for lederne av lokalsektene. Han sjikanerte alle som tok turen inn til Trollpikken som gribber på vei til åtselet. Også små barn ifølge med foreldrene! Og i samme slengen insinuerte han at det lå "utuktige motiver bak".
Ettersom jeg selv har vært ved Trollpikken fire ganger, reagerte jeg spontant. Jeg skal fanden tute ha meg frabedt å bli offentlig stemplet som gribb på vei til åtselet. Jeg skulle bare ha meg en fin tur og styrke kondisen!
I et leserinnlegg i DT sjikanerte jeg pastoren så det virkelig smalt. Jeg håpet at dette skulle være det som måtte til for å få Pastoren til å innse sin vanvittige offentlige oppførsel.
Men nei! Uten minste selvinnsikt tar pastoren til motmæle i DT og anklager meg for sjikane! Han blir også støttet av en meningsfelle i DELK. Sistnevnte klarte til og med å lire av seg litt misjonering: " Men kristen er den som har fått se sin synd og derfor griper evangeliet om Jesus i sin tro."
Som fritenker (ikke ateist) forbinder jeg Kristus først og fremst med kjærlighet. Derfor ville nok Kristus følt seg særdeles lite komfortabel i en organisasjon som DELK som misbruker Kristus til de grader. Å stemple tusenvis av sakesløse mennesker som gribber til åtselet ville vært utenkelig for kjærlighetens apostel.ved navn Jesus Kristus. ALDELES UTENKELIG!!!!
