Det jeg savnet mest i Seattle var en park. Det er en kvalitet byene i britisk tradisjon er veldig bevist på. Eksempelvis er parken i Christchurch på New Zealand i absolutt verdensklasse der elven Avon omkranser den og hvor ål og aure kan betraktes i det glassklare vannet.
Men i Victoria (Canada) hadde de en flott park ved navn Beacon Hill. For en som bor i Dalane er det her et topografisk innslag av ekstraordinær interesse. Jeg snublet over denne og trodde ikke helt det jeg så. For å gi litt bakgrunnstoff først.
Anortositten er en bergart som finnes på månen. Den finnes mange steder på jordkloden, men ifølge mine opplysninger er det bare to steder den finnes helt i dagen. Og det er i Dalane og i en region i Canada. Som jeg vandret oppover i Beacon Hill blandt mektige trær, kunstige tjern og et rikt fugleliv står jeg plutselig foran en fjellformasjon som er typisk for lågheiene i Dalane! Det fantes ikke tvil!
Mens jeg fordøyet denne sjeldne opplevelse vandret jeg Beacon Hill til ende, og der- åpnet seg sjøen i all sin velde med de hvitdekkede toppene i Olympic Nasjonalpark som mektige kulisser. Et minne for livet! For noen dimensjoner!
Central Park i New York? Glem det. Jeg har vært der. Det er puslerier i sammenlikning.
