Før jeg blogger om mine opplevelser i Seattle og Victoria skal jeg orientere mine bloggere om den spesielle geografiske plassering Seattle har. Den har ikke sin make i USA med mulig unntak av Alaska.
Hvis dere går inn på et kart over staten Washington forstår dere hvorfor. Står du midt i Seattle med nesen nordover har du fjellkjeden i Olympic nasjonalpark til vestre og fjellkjeden Cascadene til høyre. Rett bak deg har du Mount Rainier som med sine snaut 4400 meter ragende over havet er selve vokteren av Seattle. Ingen metropol i Europa har heller ikke en slik setting.
Denne gigantiske naturkatedral opplevde jeg til fulle under en oppstigende måne fra hydrofoildekket på overfarten fra Victoria tilbake til Seattle. Ferjeturen Seattle -Victoria er nesten på meteren like lang som strekningen Kristiansand-Hirtshals.
Mens Seattle ( unntatt Space Needle og skyskraperne ) har gørr kjedelig arkitekttur, har til gjengjeld Victoria i Canade en majestetisk arkitektur og ingen skyskrapere. For en forskjell! Som natt og dag!
Nok om det. Etter å ha vært inne i verdens mest underholdende hattebutikk i Victoria (mer om dette siden) bar det hjem til Seattle mens solen gikk ned og månen opp. En del majestetiske naturopplevelser har jeg hatt i min tid, men dette var magisk klasse i kosmisk widescreen. Mens Victoria forsvant bak meg, ante jeg Mount Rainier i det fjerne mens Olympic-fjellkjeden på den ene siden og Cascadene på den andre siden flankerte meg med sine veldige snødekte topper.
På de snaut tre timene overfarten varte hadde det mørknet noe. Og å oppleve Mount Rainier i magisk måneskinn står for meg i samme magiske klasse som da jeg sto på Hopi Point og opplevde soloppgang over Grand Canyon. Nærmest uvirkelig.
Mer i neste nummer.
