Etter en interessant samtale med min umistelige venn og åndsfrende Arnt Olav Klippenberg forrige dagen, trenger jeg et råd fra mine facebookvenner. Vi diskuterte navneforandring. Arnt Olav sa at det nå var såre enkelt. Det var bare å gå ned på likningskontoret og forandre etternavnet ved å fylle ut et enkelt skjema. Og dett var dett! Helt ubyråkratisk!
Jeg fortalte Arnt Olav at jeg alltid har hatt store problemer med mitt etternavn. Jeg hater navnet Endresen som pesten. Det er to årsaker til det. Det ene er alle de religiøse fanatikere jeg deler etternavn med. Der vil jeg øyblikkelig få presisere at det gjaldt ikke min fader som var stikk motsatt.! Han var i så måte den mest liberale og vidsynte i denne religiøst forhutlete sekteflokken. En kort samtale med han da jeg var 15 var billetten til å komme seg meget enkelt ut av systemet.
Den andre årsak er at min faders funksjonelle invaliditet gjorde at jeg fikk tredd en sykkel- og sportsforretning ved navnet Endresen nedover hodet. Her må nevnes at min fader selv ved flere anledninger ga uttrykk for stor skepsis ved at jeg skulle drive forretning. Han indirekte advarte meg flere ganger. Men, er det alvorlig sykdom i familien, så trør man til. Det er ikke noe å bejamre seg det minste over. Millioner har gjordt det, gjør det, og vil gjøre det i framtiden. Punktum.
Jeg fikk fort fjernet etternavnet på butikken og fikk et mer nøytralt navn, som ga meg den nødvendige mentale distanse til "det yrket jeg var født inn i".
.
Opphavet til mitt familienavn Endresen kommer fra min bestefar, Endre Gåshus. Det er etternavn det! Men da mine eldste onkler kom til verdensbyen Egersund, var dette ikke fint nok navn. Derfor måtte også min far, som var født Gåshus, skifte til det (for meg) blodfattige og gørrkjedelige etternavn Endresen. Det skulle liksom være finere! (Gru og skrekk).
Personlig er jeg født på selveste Bjerkreim gard ( bruksnummer 1!) I nyastova!
Så min identitet har alltid vært bjerkreimsbu med helt feil etternavn. Gåshus (den gang i Helleland) ligger to km fra Åsen (Bjerkreim) hvor min bestemor Anna kom fra. (Jeg er oppkalt etter Anna og Endre). Åsen ligger igjen 3 km fra Bjerkreim gard. Så på en linje av 5 km. ligger Gåshus- Åsen-Bjerkreim gard som er grunnmuren i min identitet.
Da jeg fortalte Arnt Olav at tallet fire er mitt magisk lykketall, utbrøt han :" Da er jo Eivind Andreas Gåshus Bjerkreim perfekt".
Jeg har nå tenkt høyt "offentlig", ikke for på noen måte å digge mitt ego. Hensikten er kun at hvis andre sliter med lignende problemaktig forhold til sitt etternavn, så har dere den enkle oppskriften for å forandre det. Så blir det endelig overensstemmelse mellom identitet og etternavn.
Når jeg nå søndag reiser på min fem uker lange magiske ekspedisjon til mitt kjære,kjære New Zealand, skal jeg vurdere om jeg skal ta skrittet over i den endelige navne-frigjøring til Gåshus Bjerkreim. Bare det at jeg har nå tenkt høyt om saken, kjenner jeg hjelper. For meg betyr faktisk ikke mitt trøtte etternavn noe som helst. Jeg vet ikke om jeg gidder bry meg. Er dere enige?
Fornavnene er jeg meget fornøyd med. Det kan jeg takke faderen for. De fanatiske i familien ville at jeg skulle døpes Karl Peder! Fader satte foten ned! Det var nok med en Kerrs Pink i familien. Dette er en potetsort og økenavn på alle de i min barndoms sekt mellom 1905 og rundt 1935 som ble kalt KP etter avguden Per (Gravdal) og hans "husholderske" Kristina (Skipstad). En av mine slektninger hadde 11 unger som alle ble kalt KP (Karl Peder, Kristine Petra) osv. Og hun ga beskjed om at fikk hun 11 unger til, skulle de også oppkalles etter Per og Kristine. Fader, mange takk!
