Å ha vært medlem av en sekt, og ha kommet ut av den uten minste "skade på sin sjel" , gir et eventyrlig forsprang når det gjelder muligheten for indre frigjøring og utvikling.
Jeg ser det på samme måte i dag med detaljhandelen i almindelighet, og sportsbransjen i særdeleshet. Nå er dette på mange måter like fjernt fra meg , som den stakkarslige "gudstjenesten" jeg en gang oppleve.
Jeg ser jo nå at hele det moderne samfunn er en slaveleir i ny forkledning, og da spesielt de som slaver med mer og mindre meningsfullt "arbeide" i shoppingsenterene. Der er åpningstidene "hellige" , og nåde den stakkar som gjør opprør mot dette. Da er det ut av kjeden, ut av senteret og muligens erstatningsansvar. Mafiaen kunne ikke funnet en bedre oppskrift når det gjelder å drepe ethvert tilløp til selvstendig tenking, initiativ og personlig utvikling. Heller ikke kirken!!!
Ikke bare måtte jeg komme meg ut av den puritanske sportsbransjen, men jeg måtte gjøre rent bord "inne i meg" hva angår mitt ståsted generellt i forhold til det å være "forretningsmann". Å kjøpe inn noen varer (som er å få overalt), og så selge disse med noen tullepriser som alle ender på 99, er iallefall jeg glad jeg slipper.
Nå girer jeg opp til fem ukers ekspedisjon på eventyrets øy, Sørøya på New Zealand. Når jeg setter meg på flyet og stenger av i fem uker, skal jeg ikke ofre forretningsdrift en eneste tanke. Ikke behøver jeg tenke på husleie, lønninger og ubetalte regninger. Jeg skylder ikke noen et eneste øre. Hadde jeg ikke hatt det virkelig steintøft på 80 og 90 tallet med mye våkenetter, hadde jeg ikke til de grader satt pris på å være i den situasjon jeg er i nå.
Jeg har kommet til at man skal ha akkurat nok penger til å slippe å tenke på penger. Har man alt for mange ( iallefall ikke jeg), så skal dette plasseres i aksjefond og hele tiden skal man gruble på å forrente kapitalen mest mulig effektivt. Stakkars mammons treller.
Det er luksuser i verden som ikke all verdens penger kan kjøpe. Og det er å ha tid nok, og evne nok, til å oppdage alle de gratis opplevelser som er rett foran nesen. Og da mener jeg ikke Iphonen.
Den er jo et aldeles fantastisk verktøy som har gått over til å være en diktator i en grad som gjør selv Mao og Hitler dypt misunnelige.
Vi er nemlig på full fart fra det levende livs verden inn i systemenes verden. Og ikke minst systemenes psykopatiske og humørløse voktere!
Jeg blogger dette med et stort glis rundt munnen. Humør og smil er nemlig dødelig gift for all verdens surpompende regelryttere.
Og imens venter eventyret , og forsommeren, på New Zealand! I min mørkeste økonomiske periode på 90 tallet fantaserte jeg om dette. Den gang regnet jeg med at dette ville være like uoppnåelig for meg som å begynne tomatdyrking på månen. Og nå er jeg klar for min fjerde tur! Og fortsatt er jeg bare i oppvarmingsfasen! Hvilket betyder: GI ALDRI, AAALDRI, SLIPP PÅ DRØMMENE! En dag kan drømmene bli virkelig, forutsatt at du ikke noengang mister motet og håpet!
