Hvis en person som bor i pulserende Vancouver downtown hadde tatt seg en tur til Egersund sentrum torsdag 18.4 kl . 1400 , ville vedkommende lurt på om svartedauen hadde gjennoppstått. Helt dødt og blåst for mennesker.
Dette er et mønster som gjentar seg i alle bysentrum i Norge i dag. Det er bare å reise til Stavanger Sentrum så får du det bekreftet. For meg som har bodd i sentrum all min dag er det vemodig å tenke på det liv og røre som en gang var. Bare i det hus hvor jeg nå residerer alene bodde det på 1950-tallet 15 personer. Som bygdene tømmes for mennesker, så skjer også det samme i småbyenes butikkstrøk. Det har kommet inn en ensom dimensjon over det hele.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj når det gjelder samfunnsutvikling. For å greie seg økonomisk, må begge foreldre være i arbeid. Derfor er det en selvfølge at varekjøpene gjøres om kvelden på kjøpesenterne som har lange åpningstider og gratis parkeringsplass. Mot dette har sentrumshandel med gammel tenking lite å stille opp. Det nytter ikke med ny leppestift, hvis "den gamle hora" er akkurat den samme innenfor sminken. Aldeles ikke!
Alle som ruster opp sine sentrumsbutikker i småbyer har min fulle sympati. Men det spørs om det hjelper det minste hvis de fortsatt driver etter et gammelt tankemønster. For meg er det litt steinalder over det å kjøpe inn trøtte varer, med trøtt presentasjon i en like trøtt butikk.
Folk vil nemlig ha opplevelser med i tillegg. Hvis de besøkende ikke husker din butikk som noe ekstra i en verden overfyllt av unødvendige varer og unødvendige butikker, lever du farlig.
I gamlebyen Gastown i Vancouver yret det av mennesker som overalt ellers i mangemillionbyen. Jeg var innom et utall butikker der som alle stort sett var overfyllt av ting og tang. Jeg husker kun tre av dem. Den ene hadde det største utvalg av cowboystøvler jeg noensinne har sett. Bare det å studere alle disse håndlagede kunstverk bortover hyllene, fra tak til golv, var en opplevelse i seg selv.
Den andre jeg husker var i to etasjer fyllt med masker, totempåler og kunstverk i tre av indianske kunstnere. Jeg var der i timevis. Det var som et galleri med gratis entre. Blandt et hundretalls masker, kjøpte jeg de to som hadde en ekstra magisk dimensjon. De er nå på plass i Saloon Kakadu som med dette er blitt enda mer interessant.
Den tredje butikk som jeg husker var en skokunstner som startet for seg selv som skofabrikant i 1970. I hans utrolig, magisk innredede butikklokale hadde han et konsentrert utvalg av sine egenproduserte skinnsko til begge kjønn.Det var kun her i hele verden du kunne få dem. Prisene var ikke avskrekkende. Jeg kjøpte et par som er et under av "gammeldags" fag og skinnkvalitet. På bæreposen i tøy var det følgende tekst (oversatt). " Hold deg alltid til sannheten. Ikke la andre påvirke deg i så måte. Ikke kompromisser for kortsiktig karslighet. Hold deg borte fra flokken, som er oversvømmet av normalitet, ved å stå fjellstøtt. Aldri vingle i din kjærlighet eller tro, og i alt du gjør, vennnligst bruk mine sko".
På innsiden av "tungen" står det :" SOLID OG TROVERDIG". Og intet ord beskriver kvalitet bedre enn troverdighet. Er indianermaskene et syn for guder, så er sandelig også dette kunstverk av noen sko det. De er her til beskuelse for noen og enhver.
