I kveld så jeg et TV-program på NRK2 som jeg skal ta med meg resten av min tid på kloden. Og det som en skarp medisin mot ethvert tilløp til personlig bejamring om alt hva man skulle blitt til her i verden hvis man kunne "fått brukt sine evner optimalt". (Det er rett før jeg spyr !)
Det timelange programmet viste den harde virkelighet for 4 middelklassefamilier i en forstad til New York som etter det store finanskratsjet i 2008 hadde mistet alt, de godt betalte jobbene, huset, framtiden og trygghet for at ungene skulle få spise seg mette hver dag.
Hjerteskjærende var det å se når sheriffen møtte opp og kastet familien m/møblement og det hele bokstavelig talt på gaten fordi familien ikke hadde råd til å betale avdragene på huslånet. Og der satt de askegrå i ansiktet på fortauet med sitt stakkarslige jordiske gods og uten noen som helst framtid.
Det sataniske med det amerikanske system er at du får ikke jobb hvis du ikke har bostedsadresse. Og du har ingen mulighet til å få deg bostedsadresse hvis du ikke har jobb! Du snakker om Djevelens alternativ!
Det spørs om ikke vi bortskjemte nordmenn skulle regelmessig blitt utsatt fysisk for den rå amerikanske kapitalistiske virkelighet.
Her på berget er det ingen arbeidsledige som behøver å bekymre seg for at de ikke daglig skal bli tilstrekkelig mettet eller måtte sove under åpen himmel. Vi behøver heller ikke bekymre oss om at hvis vi ikke har dyr helseforsikring, så betyr komplisert sykdom total økonomisk ruin.
Jeg fikk nok en gang demonstrert at den steinharde amerikanske kapitalisme har produsert en befolkning som hele tiden må leve med frykten og redselen for å miste jobb, hus, helse og framtid.
Den amerikanske drømmen må være den største bløff i menneskehetens moderne tid. Den er tuftet på den like sataniske bløff om "den fantastiske amerikanske friheten". Den amerikanske friheten i dag betyr friheten for storkapitalen til å produsere en stadig mer ufri og desperat befolkning.
Og suppekøene i USA vokser som de også gjorde det i de steinharde 1930 årene.
Nei takke seg til å bo i "sosialdemokratiske " Norge framfor å bli utsatt for "friheten" i Guds Eget Land som USA kaller seg selv. Nå snakker jeg om et politisk system.
Når det gjelder enkeltmennesket har for mange (ikke alle!) frekke, kravstore, late og utakknemmelige nordmenn mye å lære av amerikanerne når det gjelder elementær folkeskikk i hverdagen. Jeg har til nå besøkt USA fem ganger, så jeg vet sandelig hva jeg her blogger om.
