Etter mitt siste blogginnlegg, fikk jeg i dag besøk av en av mine MEGET frittalelende venner som kommenterte bloggen om Gud og Mammon.
Han fortalte at han ville følt seg som en forbryter hvis han skulle vært en av de ansvarlige i et kirkesamfunn som holder medlemmene i et åndelig fengsel og i tillegg organisert presser dem for penger. Og som i tillegg skaffer store beløp fra myndighetene under dekke av å være et seriøst religiøst samfunn med egne skoler. Med andre ord,at myndighetene ikke bare tillater organisert psykisk mishandling, men tvert imot støtter denne psykiske massetortur av helt sakesløse liv.
Nei, da ville han vært hatt mye større selvrespekt hvis han hadde drevet et seriøst og humørfyllt bordell. I stedet for å ødelegge menneskeliv, skulle han ved denne sin kulturvirksomhet gledet mange,mange.
Dette skulle vært et seriøst foretagende med eget organisasjonsnummer i Brønnøyregisterne. Alle de ansatte damer (og herrer!) skulle vært helt frivillige selvstendig næringsdrivende med skatteinnbetaling og alt det hører til . Presis som et kirkesamfunn som egentlig er et kamuflert forretningsforetagende med pengeutpressing kamuflert som "skatt" eller "kontingent".
De ansatte skulle ha som titel erotiske gledesterapauter og vært høyt ansett overalt!
Dette i sterk kontrast til de psykopatiske dommedagspredikanter i sekter verden over som aldri har spredd den minste glede, men tvertimot mye redsel og skrekk.
Jeg sa at jeg kom til å kommentere denne humørfyllte samtale på bloggen. "Helt fint", sa han, " men ikke glem da å nevne Kumbel: "Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, han har fattet begge dele like dårlig!"
For min egen del vil jeg nevne vår kirkefader Martin Luther som uttalte" at Djevelen trives best blandt sure folk". For min egen del antar jeg at Luther, som jfr. mine opplysninger satte stor pris på bordets, vinen og sengens gleder, rettet et spark mot hans reformatiske konkurrent i Sveits, Jean Calvin, som var gravalvorets fremste profet. Calvin predikede at alle var forutbestemt fra fødselen til å komme enten til himmel eller helvete. Der skilte han seg fra Luther. Jfr. mine opplysninger er også Calvin grunnleggeren av kapitalismen med sin steinharde Mammondyrkelse.
Så hvis min venn hadde drevet sitt medmenneskelige bordell i Egersund i dag, kunne vi tenkt oss følgende scenario. Luther og Calvin hadde gjenoppstått fra det døde og besøkte Egersund. Luther bega seg direkte til gledens (gledens!!!) hus hvor han ble i minst en uke. Han bega seg dit fordi han ville føle gleden fullt og helt. (Tenkte leseren på noe annet? Hm,hm.)
Calvin ville derimot begitt seg direkte til helt andre forsamlingslokaler hvor han ville følt seg helt hjemme fra første øyeblikk. Han ville slynget ut sin forhåndsfordømmelse om alle "de andre" som garantert kommer til Helvetes evige ild og pine. Men han ville selvfølgelig sikret seg et klekkelig honorar før han gikk på prekestolen. Er man mannoms trell, er man mammons trell fullt og helt! Jeg selv kunne i så måte tenke meg en gjesteopptreden som dommedagspredikant. Honorar en million, takk!! Og det hadde vært et meget godt tilbud fra min side!! MEGET GODT!!!!
