Det kåseri jeg ble invitert til å holde sist fredag i den restaurerte skulestove på Steine fra Heskestad ble en lærerik opplevelse, iallefall for meg.
Jeg lærte at det helt avgjørende er forberedelser, forberedelser og atter forberedelser. Jeg hadde terpet hovedpoengene på forhånd så til de grader at de gikk på autopilot.
Nå gikk det ikke helt som planlagt. Det ble mer ustrukturert enn jeg hadde planlagt, mye over stokk og stein. Samtidig var snakketempoet alt for hurtig.
Men etter Steine er jeg nå helt bevisst de fire forskjellige sivilisasjoner jeg , som sjuåring, levde i sommeren 1951. Det har jeg aldri tenkt over før. Jeg har grundig beskrevet disse sivilisasjonene i et blogginnslag nylig.
Det kan ikke ha vært helt mislykket kåseri, ettersom den seriøse forsamling humret og lo innimellom. Første gang de lo var da jeg ga et eksempel på at det kunne være fullstendig motstridende regler mine fire sivilisasjoner imellom. Et eksempel i så måte var butikken hvor dagligvarer ble innkjøpt. I min småbrukssivilisasjon i Helleland var det Samvirkelaget som var stedet og aldeles ikke de private!
I min småbysivilisasjon i Egersund var det stikk motsatt! En nær slektning nektet å gå til de "ugudelige sosialistene" som drev Eikunda. Det var kun de private kjøpmenn som gjaldt. Men han var hykler nok til å sende meg ned til Eikunda for å kjøpe wienerbrød med kokosfyll!! Ifølge vedkommende var det byens klart mest smakfulle wienerbrød.
Da jeg fortalte forsamlingen om dette, sammenliknet jeg vedkommende med jenta som ble spurt om hun var jomfru. " Å, jada," svarte hun, " men jeg er absolutt ingen fanatiker!!" Da lo forsamlingen!!
Min tante i småbrukssivilisasjonen i Helleland mente at jeg var født til å bli predikant. Da jeg sto foran forsamlingen i den trauste skulestove som ble nedlagt i 1953, følte jeg meg faktisk så mye predikant at jeg seriøst kunne framført Herrens Bønn! Uten minste problem!!
Men den mest interessante opplysning for forsamlingen, var at grunnlaget for de berømte lokale sekter (pluss Kristiansand) var den mislykkede reise foretatt av tre personer til Kirkedepartementet rundt 1875. De ville, sammen med flere erkekonservative likesinnede, bruke Helleland kirke etter det gamle rituale, den søndagen prosten predikede i Bjerkreim (som lå under Helleland prosti). De konservative var opprørt over at liturgien var blitt modernisert. Forespørselen ble avslått. Resultatet var at de i 1890 bygget sin egen kirke.
Hadde de fått den tillatelsen de ba om, ville hele "opprøret" etterhvert visnet hen. Og da ville ikke undertegnede, sammen med tusentalls andre medborgere, sett dagens lys. Og da ville heller ikke tusenvis, og atter tusenvis, av fornøyde kafegjester fått nyte kjøttkakene til den mest berømte av alle sektmedlemmene, nemlig Amanda på Ben's kafe. Og da ville vi heller ikke fått Vinmonopol i Egersund i 1987. Heller ikke hundretalls provoserende leserinnlegg fra en viss sykkelreperatør.
Så noe konstruktivt kom det ut av den mislykkede ekspedisjonen til Oslo rundt 1875.
