Å ha dårlig naboforhold er garantert noe som forringer livskvaliteten. Bare spør dere rundt omkring! For min egen del har jeg svært gode naboer . Det være seg gjengen som arbeider hos Sisu eller Via Reisebyrå eller optiker Pedersen.Vi hjelper hverandre med småtjenester når det trenges. Når det av og til parkeres litt "ulovlig" på min parkeringstomt, tar jeg det med et smil. Er jeg tvunget til å si fra, er det alltid i en humoristisk tone. Er det noen gang man skal velge sine ord på gullvekt, er det overfor naboene hvis det er noe "litt ubehagelig" man må gjøre dem oppmerksom på.
På torsdag oppdaget jeg til min skrekk at det begynte å drysse støv fra den gedigne sittebenk ( hogget ut fra en granstamme) grunnet et mårr-angrep. Ettersom jeg er handlekraftig og ikke trenger noen komite til i det vide og brede å diskutere seg i hjel anledning saken, fikk jeg hjelp av Terje hos Via til å buksere monstrumet ut fra veggen.
Så bar det ned til Skadberg Hansen for å kjøpe motgift og pensel. Etter to solide strøk var det tid, etter et tørke-døgn, å få benken på plass igjen. Denne gang var det Glenn hos Sisu som steppet inn. Arnt Olav har forøvrig avbildet stokken på sin facebook-side.
I går (fredag) hadde vi to strømavbrudd, hvilket resulterte i at min PC fallt ut. Da ringte jeg til min blide ekspert og servicemann hos leverandøren av maskineriet. Han lå på en strand i Syden og svarte "at jeg måtte nok regne med at jeg trengte en ekspert på mandag ettersom det sannsynligvis var noe som måtte omprogrammeres i "et kretskort" (husker ikke helt ordet). Jeg ringte til min ekspert nr. 2 hos det samme firma. Han befant seg i Polen og anbefalte meg til å trekke ut kontaktene og restarte maskinen. Jeg trakk ut og satte inn igjen alle de kontakter jeg fant i ledningsmylderet ved siden av kontorbenken. Intet resultat! Død maskin!
Det gikk da opp for meg at jeg var blitt helt avhengig av internett! Ikke fikk jeg sendt e-post, ikke fikk jeg bruke nettbank og i det hele!
I min fortvilelse gikk jeg over gaten til Renate hos Sisu. Hun var uunværlig som hjelper den gang jeg var helt grønn på nettet. Hun var som vanlig velvilligheten selv og kom over. " Sånn skal du gjøre det", sa hun og trykket på en knapp helt nederst til høyre under rammen på widescreen (må vite!) PC-en. Voila! Det grønne lyset kom på og maskineriet fungerte! Og lærdommen sitter fra nå av som klistret! Det enkleste er det beste!
Så mine gode naboer er en trygghet jeg har på så mange måter, og ikke minst er det en helt ubetalelig livskvalitet. Så selv om jeg driver et enmannshow på så mange måter, føler jeg at jeg faktisk arbeider i et slags felles forretningsforum her i kinostrøket.
Forøvrig, når det gjelder kinostrøket, så har jeg et bilde tatt i 1906 som viser at der kinoen nå står plassert, var en søppeplass. Mine facebook-venner kan jo komme innom for å ta en kikk på det en gang de er i nabolaget. Og så kan dere jo kikke på det aldeles magiske og forstørrede bilde fra eventyrlandet New Zealand. Fugleseth i Årstaddalen har gjordt en kanonjobb!
