Den sanne livskunstner sammelikner seg alltid med de som har det mye verre enn seg selv - og- tidligere perioder i sitt eget liv som var så triste, at i sammenlikning, er dagen i dag rene himmelen.
Sånn føler jeg det i dag når jeg sammenlikner min personlige og yrkesmessige situasjon i dag med 1986. Den gang hadde jeg bekmørke framtidsutsikter på alle de viktigste fronter, privat, yrkesmessig og økonomisk. Jeg hadde i grunnen gitt opp hele greia. Men i dag!! Stikk motsatt- til de grader!! Det er bare å beklage at min fødselsdato ikke er like ung som min hjerne er det er pr. dags dato.
I den dystre periode tok jeg meg råd til, m/følge, å bo en uke i oktober 1986 på Frydendal Kro på øya Als helt syd i Danmark.
Ivar var en fantastisk vert- og ikke minst kokk. Og i Frydendal Kro regjerte St. Bernhardshunden Jonas, verdens lateste hund. Hver morgen rundt kl. 0600 hadde Ivar og jeg samme ritual. Vi vandret gjennom Nørreskoven ned til en vikinggrav ca. 200 meter vest av Taksensand Fyr. Der skålte vi med "en lille" , eller to, over graven til vikingen som hadde blitt gravlagt der for over 1000 år siden. Etter ritualet gikk Ivar tilbake til sine plikter, mens jeg vandret rundt i Nørreskov og på den lange strand under Taksensand fyr. Den generelle tristesse i min tilværelse den gang gjorde at jeg hadde hele sanseapparatet ekstra skjerpet. Ved avskjeden med servicefenomenet Ivar -og Jonas- var jeg sikker på at jeg aldri noensinne skulle komme tilbake til Frydendal Kro, Nørreskov og Taksensand Fyr.
Men- det interessante med livet er- at man aldri skal si aldri.
I sist uke bodde jeg en hel uke i Tønder helt syd i Danmark. Jeg skulle besøke noen forretningsforbindelser i Danmark og Tyskland, og da er Tønder perfekt som base.
Jeg hadde en ettermiddag til overs , og fant ut at det var på tide med et gjensyn med Frydendal. Med det fenomenale veinettet i Danmark tok ikke lang tid å kjøre strekning Tønder-Als.
Frydendal Kro hadde vært stengt i flere år, og naboen opplyste meg at den skulle rives neste år, og på tomta skulle oppføres et leilighetskompleks. Takk og pris at jeg fikk gjensynet i siste liten!
For de som leser dette kan jeg opplyse at jeg rett etter publisering av dette blogginnslag skal poste bilder på Facebook av både kroen, skogen og fyret.
Mens jeg langsomt vandret gjennom Nørreskov i denne praktfulle høstdag, strøymte de bittersøte minner på meg så "eg knapt kunne anda". Det var som om jeg hadde bare vært borte bare en dag, og ikke 28 år! Jeg vandret bort til vikinggraven og sto i giv akt og hadde (i mitt indre) Ivar ved min side. Det er i slike magiske øyeblikk du berører evigheten. Den langsomme vandringen på stranden under Taksenstrand Fyr ble ekstra magisk-intens ettersom de trolske skyer på den strålende himmelen stadig skiftet form. Jeg tok meg allverdens tid og brukte kikkerten flittig for å studere vindmøllene over på Fyn. Du snakker om å få anledning til å være 100% tilstede i eget liv!
Ivar la ned driften i 1988 og flyttet. Siden (iflg. naboen) ble det aldri mer den samme Frydendal Kro.
Ivar, hvor du nå enn må befinne deg, takk for en magisk uke i en periode av mitt liv hvor jeg virkelig trengte en kulinarisk humørspreder som deg! Hils Jonas så mye!
