Påsken 2005 var jeg 14 dager i San Francisco. Det var er storartet opplevelse i en varm og menneskelig by, helt ulikt det vanlige overfladiske USA. Der gjelder det spisse albuer og "what's in it for me" hele tiden.
Jeg gikk forbi Grace Cathredal mens det foregikk en gudstjeneste der. "Menighetssøsteren" i døren ropte på meg og sa at snart var gudstjenesten ferdig og en ny ville starte ganske straks. Hun sa at dette måtte jeg bare oppleve ettersom "presten" var spesiell og i kanonform.
Personlig har jeg et meget avslappet forhold til religion i almindelighet, og gudstjenester i særdeleshet, men det sosiale element rundt det hele har jeg stor interesse for.
"Menighetssøsteren" var en varm og inkluderende person, men det var sannelig også damen jeg ble sittende ved siden av! Jeg følte at jeg hadde kjent dem begge hele mitt liv. Disse to varme menneskene satte premissene for en magisk opplevelse jeg har levende inne i meg fram til min siste time.
Presten var i kalasform og høstet klappsalver og latter fra den over 3000 (!) tallrike forsamlingen. Han talte i klartekst om de problemstillinger vi moderne mennesker må gjennom i en stadig mer teknologisert verden. Han pekte også på faren med at roboter aldri kan bli mennesker, men mennesker kan bli roboter!
Den medmenneskelig atmosfære jeg opplevde de magiske øyeblikk der i San Francisco trodde jeg aldri mer skulle bli meg til del på min korte vandring på moder Jord. Men sandelig og gledelig tok jeg feil! Hele lørdagen på Oktoberfesten var den samme medmenneskelig magi til stede som den i San Francisco. Og ikke minst Herren!
Redaktøren i Stavanger Aftenblad ga i går Oktoberfestivalen i Egersund fenomenal - og fullt fortjent- gratisreklame. Han slår fast at Okka By har funnet sin stil, det er ikke rølp, men stram regi. Jeg tillater meg å sitere:" Siden 2009 har egersunderne gitt blaffen i hva andre måtte mene og laget en fest som ikke har noen paralell her i landet.(Uthevet av meg).
Det er mulig at forsatt enkelte Oslo-journalis vil i sin uvitenhet stemple Oktoberfesten i Egesund som "harry".
Det er bare å komme ned og se selv, hvis de da klarer å oppdrive billetter.
Jeg foreslår at ved 10års jubileumet i 2019 kjøres første lørdag med prislapp kr. 3000 pr snute med all inclusive, inkludert spesielt inviterte toppartister. Alf Sverre Andersen er så rutinert toastmaster at på det området trengs ikke noe hjelp "utenfra". Åpningstalen kan denne gang strekkes til 10-15 minutter forutsatt at de finner den riktige lokale taleren som kan formidle den fullt fortjente stolthet alle egersundere har overfor dette magiske kulturfenomen kallet Oktoberfestivalen.
Kr. 3000 er billig, bare tenk på de titusener fotballfansen bruker på Englandsturer for å se "sitt" lag live. Eller "de galne" som bruker tusener av kroner på noen få gram av den riktige skismørning. Jeg kunne fortsatt, listen er lang. 3000 kroners billettene vil garantert blir revet bort i løpet av en time. Det er bare å følge med. Dette blir en magisk-en-gang-i-livet-opplevelse. Og pengene går til et godt formål, nemlig Egersund Mandsangsforenings nye "klubblokale" i Skriveralmenningen.
