På facebook har jeg lagt ut et par bilder vedrørende forhistorien til "verdens mest originale skriftestol"- i Egersund!!
Omsider lovet jeg Kåre Mjølhus å bygge skriftestolen, på en betingelse!! Han skulle åpne den med fjernsyn og media tilstede, i tillegg til Egersunds den gang to stortingsrepresentanter, politimester og andre "viktige offisielle personer"- og ikke minst Rogalands biskop (som jeg kjente godt)!
Jeg hadde nemlig en plan med det hele. Jeg var så inderlig lei at de selvnytende journalister innen media i hovedstaten som hadde stemplet Egersund som sektenes pietistiske "hovedstad".
For hvis du kunne få en sykkelreparatør (opprinnelig fra en av sektene) til å bygge en dønn seriøs og grensesprengende skriftestol vegg-i-vegg med et sykkelverksted, og i tillegg få en prest til å åpne den offisielt med alle de ovennevte tilstede, da kunne vi demonstrere at Egersund hadde en uslåelig norgesrekord i seriøs-humoristisk kristendom!!
Det ble mye PR rundt dette, og det endte med at Stavanger Aftenblad dagen avisen hadde rekordopplag (ca 80000), spanderte mesteparten av forsiden på skriftestolen som skulle være inne i skrifterommet!! Og med undertegnede sittende i stolen!!!
Det ble så mye ståhei i tillegg, at min gode venn (nå prost) Kåre fant det best å trekke seg. Men- jeg var bundet av mitt løfte til Kåre å bygge skriftestolen. Min fader hadde nemlig prentet inn i meg at har du lovet noe skal du gjøre alt som står i din makt for å stå med ditt løfte, ellers ender det med at du mister selvrespekten og må leve med selvforakten.
Så her var det bare å kjøre på. Skriftestolen skulle bygges, og den skulle utkonkurrere alt annet av liknende som fantes i den katolske verden.
Derfor var det bare å bestille billetter til Buenos Aires. Der visste jeg de hadde (inntil da) den mest spesielle skriftestol i verden. Stolen i Peterskirken kan ikke konkurrere i så måte.
Det viste seg å stemme. Inne i katedralen fantes et interessant skriftestol-kompleks bestående av tre avdelinger. Vanlig lukket skriftestol, åpen skriftestol m/prest og i tillegg selvbetjenings-skriftestol under et gigantisk Jesusbilde.
Da jeg passerte den vanlige skriftestol, så jeg en hikstende dame som måtte ha syndet meget. Det raslet i perlekjedet da hun skjelvende fremførte sine bekjennelser. Forøvrig kunne det blitt god forretning å kidnappe henne. Alle ringene, øredobbene og det hele var tydeligvis steindyrt. I den åpne skriftestol var det litt mer avslappet. "Synderen" førte en lavmælt samtale overfor en sympatisk lyttende prest. I "selvbetjeningen" i uppet landskap var der for øyeblikket ingen. Så jeg plasserte meg under den enorme hvite Jesus med lang gult hår og hadde en filosofisk samtale med ham. Vi ble enige om at kristendommen var bare et skalkeskjul for den rendyrkede mammons grådighet.
Vel hjemme i Norge gikk jeg til verket og bygget skrifterommet som ei villmarksbu og renoverte hele butikken i samme stil. Uten denne nødvendige ombygging for å møte framtiden, hadde jeg ikke kunnet være så totalt økonomisk avslappet som i dag.
Etter at biskop Ernst Baasland måtte trekke seg, var han innom meg. Vi ble da enige om at skriftestolene skulle tas ut av skrifterommet og brukes som vanlige stoler. Selve det magiske skrifterommet (og det er viiirkelig magisk) skulle låses med Norges største nøkkel, og kun åpnes den dag Norge var blitt katolsk. Når du er gal nok, kan resultatet bli svært så interessant!.
