Jeg hadde forleden en diskusjon med en slektning "som tror på Gud". For meg er mennesker "som tror på den eneste sanne Gud", noen åndelige latsabber. Forutsatt at de ikke har giddet å sette seg dypere inn i hele "Gudskomplekset". Mye lettere å ha "Gud" som åndelig narkotika.
Ingen gud har gjennom menneskets historie skapt et eneste menneske. Men det er mennesket som har oppfunnet all verdens "guder". Og de skifter hele tiden.
Da reformasjonen ankom tvillingrikene Danmark/Norge, ble plutselig katolisismen"vranglære". 500 års kirkehistorie over natten kastet på søppelen. Kongens "Gud" ble folkets "Gud"! Basta! Hvor stor prosent av den norske befolkning vet at Norge har vært katolsk i lenger tid enn det har vært lutheransk??
Men med den pengegriskhet som gjennomsyret den katolske kirke, måtte det jo komme en reformasjon. Det er bare så synd at Luther klarte å gjøre den Lutheranske "gudstjeneste" så gudsjammerlig kjedelig i forhold til det katolske "showet".
Og når det gjelder "kirkelig show" er for meg den gresk/ortodokse kirke i en helt egen liga. All ære til Putin som har gitt Russlands religiøse liv ny innsprøyting. Et russisk mannskor i en strålende gresk/ortodoks kirke er for meg et "religiøst" høydepunkt. Du dukker ned på et umåtelig dypt nivå i den menneskelige psyke bare ved å overvære dette medmenneskelige "drama".
Jeg husker jeg overvar en gudstjeneste i Porto Monico på Madeira påsken 1994. Det var en enkel bondebefolkning som var samlet her "i Jesu ånd". Hadde Jesus kommet ridende på sitt esel, ville han passet perfekt inn i den noe enkle kirken. I motsetning til det voldsomme påskeshowet i Peterskirken hvor "frelseren" hadde definitivt følt at han var kommet til "en fremmed klode". Det var en rik menneskelig fellesopplevelse disse timer i Porto Monico. Jeg sang med av full hals. Da presten begynte å preke, stakk jeg inn i baren, ca. 10 meter (!)fra kirkedøren. Det var en fin mix. Da sangen tok til igjen, bar det inn i kirken. Ved neste preken, inn i baren igjen. Det eneste jeg savnet var et seriøst bordell i nærheten. Ikke fordi jeg hadde bruk for det, men det hadde liksom vært mer "komplett katolsk pakke". I katolske land er nemlig bordeller like innbakt i "samfunnsordenen" som kirker og barer.
Tilbake til dette med "å tro på Gud". Alle som lirer av seg denne forslitte frasen, har de noensinne hatt så pass selvrespekt at de har tenkt nærmere over hva akkurat denne mentale lettvintheten innebærer? Den innebærer fra mitt ståsted en stor ansvars-fraskrivelse. Det er så mye enklere "å lalle med", følge strømmen og "tro på Gud".
Hvis jeg skal være litt profetisk, så er det ikke tvil i min sjel om at menneskerasen nå lever i "endetiden". Jeg tenker da ikke i bibelsk forstand med dommedag, himmel, helvete og det hele. Fra mitt ståsted blir nå menneskerasen langsomt utryddet av teknologien. To setninger er nemlig skreveT med ildskrift i mitt indre til min siste time." Roboter kan aldri bli mennesker. MEN MENNESKER KAN BLI ROBOTER!
Og der er vi nå. Vi er blitt slaver og roboter av teknologien. Og det teknologiske monstrum har gjordt kirker, gudstjenester og det hele som noe som egentlig hører hjemme på museum. Så hvem tilber du så? Hvem kan du ikke unnvære? Gud, Mammon eller mobilen? Gud utstyrt med mobil? Utenkelig!!
