Da Ronald Reagan ble begravet i november 2004 tok jeg opp hele sendingen fra CNN på video, varighet ca. 4 timer. Jeg spilte av opptaket om og om igjen gjennom de nærmeste årene inntil videomaskinen var kaput. Videomaskiner produseres ikke lenger.
Som 100 % fritenker som ikke skal ha begravelse, var jeg dog voldsomt imponert over den overdådige settingen gjennom hele "forestillingen". De obligatoriske prekenene om oppstandelsen og det hele, var greie nok. Ikke minst fordi amerikansk-engelsken fra talerstolen var så kontant og forståelig. Det samme gjaldt alle minnetalene.
I Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud lærte jeg rangeringen av menneskets sanser når det gjelder viktighet. Hørsel. Syn. Lukt. Smak. Følelse.
Merk dere at hørselen er rangert først og foran synet.(!) Det er fullt forståelig, ettersom en blind med perfekt hørsel kan fungere 100 % sosialt. En som ser, men er døv, er uendelig mye mer sosialt handicappet.
Og det er ikke først og fremst hva jeg SÅ under denne minneverdige avskjeden med en ruvende president som endret verdenshistorien (Berlinmurens fall), men det var den magisk og overjordiske kombinasjonen av sang og musikk som akkompagnerte kisten som den ble båret ut av The National Cathedral. Særdeles stramme representanter for de forskjellige våpengrene var bærere, både svarte og hvite.
Av alle nasjonalsanger på kloden er for meg den russiske i en egen klasse når det gjelder å kombinere menneskelivet med voldsomme magisk/vemodige musikalske visjoner.
Men avslutningen på Ronald Reagans begravelse overgår (for meg) selv den russiske nasjonalsang i så måte. Som koret akkompagneres av trompeter og voldsomt slagverk, kunne noen og hver få frysninger på ryggen.
Da jeg var i Boston for et par år siden, kom jeg over en DVD inneholdende Ronald Reagans begravelse. Jeg var overlykkelig. Endelig skulle jeg få oppleve den musikalske magien igjen! Men, hvor lenge var Adam i Paradis? DVD-en kunne ikke benyttes i Europa, ettersom den var tilpasset "det amerikanske system". Utspekuler forretningsmodell, spør du meg!
Men, omsider så jeg" lyset"! YouTube! Der er jo "alt", også denne voldsomme seremonien. Og med denne moderne strømmetjeneste kan du bare velge hva du vil se, eller høre.
Så nå er det enkelt å koble seg inn, spole seg fram og kun høre siste del av seremonien med den overjordiske sang/musikk. Hvis man ikke vil oppleve hele pakken.
For det er jo verdenshistorie som her ruller over skjermen. Med flere prominente personer tilstede.
Hvis en kyniker skulle beskrive seremonien, ville han sannsynligvis referert til en engelsk dikter:" Begravelser er ikke for å ære de døde, men for å glorifisere de levende(!)
Men med et slikt syn på livet, ville det hele blitt nokså flatt, gledesløst og blodfattig. Ronald Reagans begravelse er en storartet total menneskelig opplevelse. Hva enten du tror på Allah, Buddha, Liverpool, kjøttkaker, rødvin eller hva som helst. Men avskjedsmusikken da, MAGISK!
