Den mest utbredte dialekten i Norge er dårlig engelsk. Jeg kan da nevne hvordan enkelte AP-politikere radbrekker engelsk. Det interessante er at vi sør-vestlendinger har en melodi i språket vårt som gjør at vi mye lettere kan få en noenlunne korrekt engelsk uttalelse i forhold til østlendingene. Og ikke nok med det. Vi har i tillegg skarringen som gjør at vi kan fa fram et mye mer flytende tysk, ikke minst i Sveits, Østerrike og Sør-Tyskland. Til og med nederlandsk kan vi få et visst grep på!
Skarringen du finner i Egersund, finner du også i arabisk og jødisk.
Eksempelvis sa angivelig Jesus da han hang på korset "Eli, Eli. Lama sabaktani". (Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?). En østlending ville uttalt siste ord som det er skrevet. Korrekt jødisk uttale er "sabarrrrhhhhthani". Enkelt for en sør-vestlending!
Hvis jeg var ansvarlig for norsk skole, så var det to fag som skulle fått absolutt høyeste prioritet. Og det er norsk grammatikk og økonomisk forståelse.
Har du lært norsk grammatikk, lærer du eksempelvis engelsk og tysk mye fortere og lettere. På Gamleveien Skole måtte vi pugge norsk grammatikk. Det igjen la grunnlaget for mine senere engelsk- og tyskkunskaper. Uten disse ville mitt liv blitt utenkelig mye fattigere, sosialt og geografisk. I den moderne vestlige verden uten å kunne beherske verdensspråket engelsk, gjør at du stiller med et stort handicap. Og sitter i så måte i "uvitenhetens mørke rom".
Når jeg legger ut på mine "verdensturneer", spør folk om jeg våger å reise "alene". Svaret er både ja og nei. Jeg reiser fysisk alene, men i selskap med mine solide engelskkunskaper. (Takket være Gamleveien Skole)! Motsatt ville et reiselskap fra Dalane hvor ingen kunne et kløyva ord engelsk, rett og slett ikke klart seg! Dette bare for å understrek poenget med at "alene" ikke nødvendigvis er "alene".
Norsk, svensk, tysk og tildels italienesk er sannsynligvis de eneste språk som uttales som det leses!
Så selv om norsk og dansk skriftspråk er ca 95 % det samme, er det uttalemessig en meget stor forskjell. Danske småunger trenger (jfr. mine opplysninger) et halvt år lenger for å lære seg morsspråket i forhold til norske unger.
Men- hvis vi dalbuer snakker dialekten vår langsomt, kan dansker forstå oss. Danskene forstår ikke østlendingene og heller ikke svenskene.Så i et dansk/norsk/svensk selskap kan vi dalbuer snakke med både svensker og dansker, mens svenskene og danskene må konversere på engelsk!!
Grunnet en helt annen mobilitet i samfunnet i forhold til mitt 1950-talls Norge, er dialektene under press overalt. Det gjør samfunnet litt mindre sosialt fargerikt.
Når vi først er inne på språk; norsk er mye nærmere beslektet med indisk enn finsk!! Derav navnet indoeuropeisk språk. Finsk-ugrisk er norsk ikke språklig slekt med i det hele tatt.
Lær norsk grammatikk grundig! Utdannelsesmessig et av ditt livs beste investeringer!!
