Den nakne kapitalismen som regjerer USA er en konstant trussel mot et menneskeverdig liv. Den nakne kommunismen som regjerer Cuba er en like stor trussel mot et meningsfullt liv.
Jeg har på nært hold opplevd dem begge.Begge disse samfunnssystemer understreker at vi i Norge på mange måter lever i et "lykkeland".
Det utjevnende skattesystemet vi har i Norge gjør at du går ikke personlig konkurs og havner på gata hvis du blir rammet av en sykdom som krever behandling livet ut. Det skjer med deg i USA hvis du ikke har skyhøye forsikringer. Skyhøye helseforsikringer og skyhøy kredittkortgjeld gjør at den jevne amerikaner lever i en konstant tilstand av økonomisk stress. Vi begynner å ane konturene av amerikanske kredittkort-tilstander i Norge etterhvert som myndighetene tillater kredittkortselskapene i totalt fri dressur å skape så mange gjelds-slaver som mulig.
Hvordan står det så til i "det sosialistiske paradis" Cuba? Ikke så veldig bra, utfra mine personlige erfaringer påsken 2011 i Havanna.
Når ingen eier noe, er det ingen som har ansvar for noesomhelst. Da jeg tok en taxi på en dags utflukt rundt Havanna var det forskrekkelig å se hvor falleferdige nylig bygde boligkomplekser var . Materialkvalitet og vedlikehold var tydeligvis fremmedord på Cuba. I hotellet jeg bodde på, lakk det fra taket. Myndighetene hadde kjøpt inn nye busser fra Kina, men hadde tydeligvis glemt at det var noe som het reservedeler. Så mye av bussparken ble etterhvert parkert.
Religionen på Cuba er kommunist-sosialisme. Og slagordet er sosialisme eller døden. Religionen i USA er krokodille-kapitalisme. Så primitivt og brutalt som mulig. Utnytt dine medmennesker mest mulig eller bli selv utnyttet.
"Den amerikanske drømmen" er for stadig flere millioner amerikanere blitt "et amerikansk mareritt". Jo lenger jeg lever , jo mer ser jeg at Norge har funnet et perfekt kompromiss mellom "sosialisme" og "kapitalisme". Det betyr at vi har et livsviktig helsesystem som fungerer, i motsetning til Cuba. Samtidig har vi et helt nødvendig "amerikansk innslag" i form av private alternativer. Helt nødvendig for ikke å ende opp med "evig" venting i "køen".
Det så jeg så sent som i januar da isjasen slå meg helt i bakken. Takket være at det private Unilab i Sandnes kunne ta RM-undersøkelse på flekken (mot betaling) ,fikk jeg avklart øyeblikkelig hva som plaget meg. På akutten på SUS ble jeg sendt hjem, på tross av at jeg knapt kuinne bevege meg! Jeg måtte sannsynligvis ventet en måned for samme avklarig gjennom det offentlig etter henvisning av min fastlege.
Så litt "amerikansk" er helt nødvendig for at vi ikke skal ende opp som Cuba. Selv om de mest fanatiske på norsk venstreside anser ethvert privat foretagende innen helse som den forskrekkelige vederstyggelighet. Det interessante er at venstresiden har tatt patent på ordet "helseprofitører". Men alle de tusenvis som arbeider for det offentlige i norsk helsevesen, er ikke disse også en form for "helseprofitører"? De lever jo av å arbeide i det offentlige helsevesenet!! All ære til alle disse som virkelig står på for pasientene, men er deres "helseinntekt" mer høyverdig enn de som privat tjener penger på norske helsepasienter??
Hvis du virkelig skal sette pris på at du lever i et lykkeland som Norge, reis en tur rundt i verden og sammenlikn. Utenom turistgettoene!
Det første spørsmål en amerikaner lærer er :"hvilke personlige fordeler har jeg av dette"? Den andre setning amerikanerne lærer er :"Saksøk ved første og minste anledning"!!
