Jeg har nettopp lest et debattinlegg i Aftenposten av forfatter Lars Saabye Christensen.
Jeg tillater meg å gjengi noen linjer fra den omfangsrike artikkelen:
"Jeg har sett ungdommene som kom seg i land fra Utøya, merket og i live. Deres hjerteskjærende vitnesbyrd bærer også bud om et mot, en uselviskhet, en styrke vi knapt kan fatte. Jeg har sett campinggjestene som med fare for egne liv uten å nøle dro ut i båtene for å berge dem som hadde lagt på svøm, og som fremdeles ble beskutt. I denne avgrunnen kom det mest dyrebar til syne:folks verdighet og mot."
(Mine uthevelser.)
YTTERLIGE KOMMENTARER HELT UNØDVENDIG.
