Sist torsdag var jeg i fjellhallen på Byrkjedalstunet sammen med min datter som heldigvis ikke har arvet noe som helst av farens galskap.
Som jeg vandret litt for meg selv så jeg benken som jeg har lett etter i flere år. Desverre så sto oppstilt på en måte som fortalte at den ikke var til salgs. Det var synd. Ryggstøet var fellt inn i solide tømmerstokker på hver side. Disse var igjen skåret ut av en treskjærer slik at det ble en vis ugle på hver side. Selve setet var noe for seg selv ettersom det var formet som en trekant. Den bredeste delen var felt inn i den ene tømmerstokk som var dobbeltvokset som eneggede tvillinger.
Det var mine drømmers benk som jeg skulle så gjerne hatt i min australske hatteavdeling. Bare synd den ikke var til salgs sa jeg til Isa. "Si ikke det. Her er det en litt skjult prislapp som sier at benken koster kr. 19000,-", sa Isa.
Jeg bråvåknet og kalkulerte raskt. Dette var ikke mer enn det koster for en helsides farveannonse i lokalavisen. Og denne benken kunne jeg og mange flere ha både fysisk og psykisk glede av i mange år. Et kanonkjøp!
Men så viste det seg at benken ikke var til salgs likevel. Prislappen skulle ikke stått der sa damen jeg snakket med.
For å gjøre en lang historie kort- etter et par besøk til Byrkjedal og endel parlamentering fikk jeg kjøpe mine drømmers magiske benk. Jeg var i Byrkjedal i går og betalte benken og regner med at stødige Ernst Håkon Kvamsø leverer den torsdag eller fredag . Det trenges nemlig lastebil med kran.
I Norges severdighet nr. 16 blir det nå en ekstra visdommens severdighet. Til prisen av en avisannonse!
