Når sagaen om 22.7.2011 skal skrives vil for alltid heltene på Utøya ha skrevet seg inn i norsk moderne heltehistorie med lysende gullskrift.
For meg har nemlig alltid dette vært min ledestjerne: HVIS DU IKKE VET HVA DU ER VILLIG TIL Å LEVE FOR, VET DU HELLER IKKE HVA DU ER VILLIG TIL Å DØ FOR!
De som ofret sine egne liv på Utøya for sine medmennesker denne dag viste at de til de grader levde opp til dette for oss mange uoppnåelige mål. De viste handlekraft, mot og solidaritet som er vanskelig å begripe.Ekstra rørende var det at unge mennesker opptrådte med dødsforakt ansikt til ansikt.med Den Ondes bøddel. De har så til de grader levet opp til Arbeiderpartiets stolteste tradisjoner. Og det er den forpliktende SOLIDARITET. Det er nemlig slik at den som vil være medlem av fellesskapet også må yte noe for det samme fellesskapet.
Det SATAN har oppnådd med sine gjerninger den 22.7. er å sveise det norske folk sammen som aldri noensinne før etter den 2.verdenskrig. Og dette inkluderer oss alle hva enten vi er gudelige, ugudelige, muslimer, vegetarer m.m. Så Satan oppnådde det stikk motsatte av hensikten som var å skremme og terrorisere det norske folk. Vi skal i denne ettertankens vemodige time ikke glemme det kinesiske ordspråk om at Krise og Muligheter er to sider av samme mynt. Denne KRISE har sveiset oss sammen og gjordt oss bevisst om MULIGHETENE til å skape et enda mer integrert samfunn i dette egentlig nokså harmoniske land.
For heltene på Utøya står Winston Churchill i stram givakt, og i likhet med oss alle andre lar han tankene gå til de som sitter tilbake med tapet av et aldeles uerstattelig familiemedlem.
Det kan være en fattig trøst, men dog en viss trøst i Nordahl Griegs ord "om at det er de beste som dør".
For min egen del vil jeg med dette uttrykke min til de grader oppriktige deltakelse til hver eneste familie som mistet en av sine kjære. De skal vite at deres kjære døde for en sak som er større enn livet selv- den grenseløse forpliktende solidaritet.
