For å overleve i en verden hvor detaljhandelen er under et voldsomt press fra shoppingsenterne, og ikke minst internett, måtte jeg glemme alt jeg visste om vanlig detaljhandel. Å fikse opp fasaden og interiøret på sentrumsbutikkene rundt om i Norge , uten å forandre salgspolitikken, er for meg penger ut av vinduet.
Nå er jeg historieforteller, hovmester, mekaniker og underholdningsartist i et butikklokale med en innredning og vareutvalg som kun finne her, in the whole world! Ikke vil jeg ha noe med markedsføring og salg å gjøre. Salget skal varene klare selv, og jungeltelegrafen skal ta seg av hele markedsføringen. Hvilken frihet omsider!
Min oppgave er å se til at de besøkende skal huske at de har vært i Saloon Kakadu resten av sitt liv, og fortelle det videre. Om de kjøper noe eller ei, spiller ikke minste rolle. Jeg har min greie pensjon, og jeg har ikke et øre i gjeld på eiendommer eller på det solide varelager som ikke går ut på dato de neste 25 år. ( Da er antagelig mitt støv spredd over Atlanterhavet).
At denne spesielle politikk gir seg interessante utslag opplevde jeg i sist uke. En sympatisk dame fra Jæren hadde vært her i fjor og glemmer det aldri (iflg. henne selv).
Hun troppet opp med sin like sympatiske datter som gikk på markedsføringslinjen på Ullandhaug Universitet. "Om hun kunne lage et program om dette spesielle konsept og sende det på Universitetes Nettavis? " Selvfølgelig!
De av av mine blogglesere, som gidder, kan klikke seg inn på
nettavisaullandhaug.no under TV-sendinger. Klikker du på dette, kommer tidligere TV-sendinger opp , og da klikker du på mandag 11.4.
Og så, som overskrift, kommer mitt stygge tryne opp med beskjed at det blir publisert kl 1621. Du må bare la de andre programmene "gå sin gang" før du kommer til et faktisk morsomt og meget velredigert TV-innslag grunnet den unge dame.
Og så viste det seg jammen at jeg var i slekt med henne! Hennes bestemor het Solveig Hetland og var min tremenning. Solveig og jeg gikk sammen på sekteskolen på Gamleveien i 1951! Solveig hadde det vett å forlate sekten som attenåring og reiste til Bryne. Og der ble hun værende til sin død for et par år siden. Sandelig gir Saloon Kakadu seg interessante utslag!
Gad vite hvor mye jeg måtte betalt for å fått tilsvarende reklame ad vanlige kanaler.
Nå har jeg egen catwalk og soundtrack i Saloon Kakadu. Etter at jeg forhåpentligvis kommer hjem i live fra Seattle og Vancouver etter påske, skal saloonen få ny tribune i solid eiketømmer.
Noe må jeg bruke min medfødte energi på. Noe må jeg drive med for ikke å bli gammel før tiden.
