Egersund Chokoladefabrik er blitt en fenomen i Egersund og en absolutt turistattraksjon. Jeg er forbauset over hvor mange turister som er oppmerksom på "fabrikken". Det er ikke få jeg følger ned til hjørnet ved reisebyrået og viser dem veien en enestående sjokoladefabrikk.
For meg personlig er det klinkende klart at det er plasseringen og produktene som er av avgjørende for berømmelsen. "Fabrikken" kan ikke flyttes uten å drepe sin sjel! Nettopp det at du går gjennom en trang gang, over et gårdsrom og inn i et helt særpreget lokale skaper et sjeldent øyeblikk av en virkelig opplevelse. I tillegg er bestyrerinden et fyrverkeri av en serviceopplevelse. Men så har hun virkelig fått god drahjelp.
Nå er det imidlertid slutt på idyllen, og Egersund Chokoladefabrik & CO og bestyrererinden går hver til sitt fra 31. mai. Jeg ser nå helt klart, utfra siste informasjoner, at skilsmissen var uungåelig. Det er to kulturer som her har frontkollidert. For min egen del er jeg helt nøytral tilskuer til prosessen, men jeg ser utfordringer for begge parter.
For bestyrerinden er utfordringen å finne et egnet lokale i sentrum til overkommelig leie. Markedsføringen blir en utfordring ettersom navnene på de to "konkurrentene" er nesten like. Hvordan skille kopien fra originalen? For originalen er utvilsomt Egersund Chokoladefabrik & CO!
For styret i originalen blir utfordringen å finne en ny bestyrerinne (eller bestyrer!)med samme energi og arbeidskapasitet som den avgående. Det er greit med den store idealismen fra mange, mange som ligger bak originalen. Men det er noe som heter at jo flere kokker, desto mer søl. Å møte opp på et koselig styremøte en gang i året, med og uten flosshatter, og få sjokolade som utbytte , det er forsåvidt greit nok. Men det garanterer ikke den daglige driften, som bør være både effektiv, serviceinnstilt og sjokoladefaglig helt uangripelig. Som nå!
Jeg synes styret i sin stillingsannonse har signalisert økonomisk generøse betingelser for den rette person. Det må være en ønskeutfordring for initiativrike- og kompetente - personer. Garantert anstendig minstelønn og muligheter- utfra innsats- å få 70% av overskuddet!
Hvis forutsetningen var at ny bestyrer/inde skulle besitte kompetanse i å produsere sjokoladen fra grunnen av utfra eget råstoff ville for meg styret hatt en virkelig utfordring. Men sjokoladen produseres jo i utlandet og blir dandert på en helt original måte ved dagens Egersund Chokoladefabrik & CO. Og det er jo en helt annen- og vesentlig mindre utfordring- for den som skal eventuelt overta etter den meget energiske -og kompetente-bestyrerinde. Mener nå jeg!
Jeg ønsker begge, både Egersund Chokoladefabrik &Co og avgående bestyrerinde, det beste for framtiden. Det beste hadde jo vært at begge parter kunne - utfra intens og sunn konkurranse- kunne ha driftsgrunnlag for framtiden og gjensidig forsterke Egersund som sjokolade- og julebyen.
For meg er det her tale om forretningspolitikk som frontkolliderer med kulturpolitikk. Jeg aner nå et lite skifte i opinionen om "hvem de skal holde med". Jeg lar det henge der.
PS. La kultivert og profesjonell opptreden være oppskriften for begge parter i denne viktige sak!!!!
