Jeg pleier å si at jeg var oppflasket i en kvasireligiøs bevegelse (sportsbransjen) samtidig med et innfødt medlemsskap i en sosial tvangsbevegelse (den "sterktroende" sekt.)
Hvordan det står til i sportsbransjen for øyeblikket kan leses ut av et sitat fra finansavisen nylig:"Den dårligste nyhet for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXl eller G-MAX dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og se livsverket gå i grus."
Sportsforretningen som jeg drev i 40-50 år var ikke noe "livsverk", men en av omstendighetene påtvunget situasjon som jeg heldigvis er kommet ut av for lengs og kan betrakte det hele på avstand. Å drive fullsortiments sportsforretning i dag uten kjedetilknytning er nærmest en umulighet. Du får ikke tak i de mest interessante produktene. De sitter kjedene på.
Vannviddet med sportsbransjen er at du skal forholde deg til fire forskjellige sesonger. Det var i utgangspunktet vanvittig i "gamle dager" og krevde mye kapitalbinding. I dag er det katastrofalt ettersom motene skifter hele tiden. I gamle dager kunne du lagre skiene (og alt det andre) over til neste sesong. Det går ikke lenger. Du må dumpe "alt av vintervarer" til opptil halv pris av halv pris. Det samme gjelder vårvarer, sommervarer og høstvarer. Akkurat som motebransjen!
Jeg føler meg i dag nærmest i paradis i forhold til før. De australproduktene jeg selger (alene i Norden) er de samme år ut og år inne. Stilen er tidløs. Stil og kvalitet varer i rundt 25 år. Derfor kan ikke"vanlige" butikker med motepress,husleie og lønnsutgifter selge noe slikt. Det er jo økonomisk selvmord. Du må ha omsetningshastighet og volum. Disse momenter trenger jeg ikke å ofre en eneste tanke på. Etter årevis med konstant økonomisk stress,press og slit i den økomiske vanviddsbransje ved navn full-sortiments-sportsbransje er jeg nå i en situasjon de konstant stressede og pressede butikkeier-slavene bare kan drømme om.
For øvrig er det bare det at "alle"har "alt" i dag. Og så er det så alt for mange butikker i forhold til befolkningen og alt for mange produkter som ingen egentlig trenger. Det gjelder alle bransjer, og ikke minst sportsbransjen, som nå er i sin hardeste motbakke noensinne. Økonomien for mange er her så elendig at de balanserer på konkursens rand og holdes kunstig i live av tålmodige kreditorer.
De som skal drive butikk i dag i de stadig mer folketomme gamle bysentra må, utfra egen solide erfaring, ekstremspesialisere seg , tenke hele Norge som forretningsbase og drive et opplegg som ikke kan kopieres noensteds og som heller ikke kan kjøpet på internett.
Men aller først bør du kunne servere historier som de besøkende gjester (kall dem ikke kunder!) husker resten av sitt liv og forteller videre. Gratis og effektiv markedsføring.
I Egersund har du nå tre klasser butikker. Først er det alle de som MÅ ha oppe hver eneste dag. Dernest er det Kalles Konditori og Grøsfjeld Slakterbutikk som stenger 3 uker om sommeren. Og så er det en viss type 16 meter fra kinoen som stenger 5 uker i november/desember PLUSS 3 uker i påsketiden. 17. mars står denne spesielle typen på farten til Seattle og Vancouver og er planlagt tilbake 9. april. Hadde han fortsatt vært i sports-slavebransjen kunne han bare i sine villeste drømmer fantasert om noe slikt. Så derfor- sikt dere inn på olje- eller konsulentbransjen. Der er de store lønninger og honorarer. I dagens sportsbransje, derimot, bør du ha solid lager av sovetabletter.
