Den sanne livskunster sammenlikner seg fortløpende med de som har det verre enn seg selv, eller tidligere tunge livsfaser i forhold til dagens personlige situasjon. Det er heller ikke dumt å tenke tilbake når det var på hengende håret i brøkdelen av et sekund som kunne lagt ditt liv i ruiner der og da.
Jeg hadde en slik opplevelse i går som gjør at jeg har fortsatt frysninger. For all min resterende framtid på moder Jord sitter hendelsen brendt inn i meg, og gjør at jeg fra nå av vil juble når jeg tenker på hva et liv i rullestol med brukket nakke uten minste rørlighet under kjeven ville artet seg.
Jeg skriver dette utelukkende for å minne mine facebookvenner på hvor små marginene kan være, og at livet er en eneste sjanseseilas med ingen garanti for god helse, fungerende hode og fravær av alvorlige uhell og sykdommer. Count your blessings!
I enden av gangen inn til sykkelverkstedet går det en betongtrapp ned til kjellerlageret. Jeg kaller det bare for det "skumle, svarte hull", selv om det er noenlunne opplyst.
I går skulle jeg levere ut en reparert sykkel som var parkert i "den lille bakke" som begynner ved "det svarte hull". Jeg vridde sykkelens forhjul for å få den i riktig kjøreretning mot korridorens utgang. Under operasjonen tråtte jeg bakover med ryggen mot "avgrunnen." Jeg tråtte utfor og var på vei med hodet først baklengs med fall mot betonggolvet og trappekanter nesten to meter til bunns!
På ren refleks i et makrosekund klarte jeg å vri forhjulet i kjøreretning slik at jeg fikk kilt sykkelens bagasjebrett og de forreste små centimer av forhjulet mellom murhjørnet og ytterste eike på et tregelender. Det var vridningen av forhjulet som reddet meg ettersom sykkelen ble akkurat på håret bred nok til å stoppe fallet med hodet først bakover.
Nå skal jeg love meg selv at for framtiden skal jeg være meget nøye med å vurdere hva jeg skal irritere og bekymre meg over av bagateller i den store sammenheng.
At jeg kan sprette opp av sengen om morgenen klar til å ta fatt på interessante fysiske og mentale utfordringer, lokalt og internasjonalt, tar jeg aldri mer som en selvfølge. Denne skremmende hendelsen fikk meg til de grader å forstå at god helse er så langt fra en selvfølge.
