Jeg er av den fossilgenerasjon som vokste opp med telefon med sveiveskive. Og det var på langt nær alle husstander som hadde telefon. Vi hadde. Så skjedde det revolusjonerende at det kom telefoner med trykkappsystem. Og det var faktisk vanskelig for enkelte eldre som skulle gå over fra sveivetelefon å vende seg til trykknappsystemet. Man kan le av det i dag. Jeg gjør det ikke.
Jeg forstår fullt ut hvorfor de hadde problemer.
Årsaken til min voldsomme motstand mot mobiltelefon, er at jeg ser hvor uhyggelig den tar kontroll over menneskets liv. Jeg ser selvsagt alle fordelene og observerer at det moderne samfunn i dag hadde vært utenkelig uten mobil. Det mest betenkelige er imidlertid at når du skal være tilgjengelig for alle til enhver tid, får du ikke lenger tid til å være tilstede i eget liv. Og ikke minst må du yrkesmessig være tilstede alltid. Sjefene forventer det. Samtidig blir det som narkotika. Du blir helt avhengig.
Selv om jeg nå har fjernet fasttelefonen med en mobil, har jeg fortsatt mitt gamle fastnummer 51491000 som folk kan ringe inn til. Det blir automatisk koblet over til mitt mobilnummer. Så langt vel og bra. Men det som ikke var så bra var at jeg ikke ble komfortabel med tastaturet på den utmerkede Samsung. Knottene var for små. Jeg kom borti knotter jeg ikke skulle med det resultat at jeg var plutselig inne i menyen og klarte ikke å få ringe ut. Det var blokkert! Hele greia var for avansert! Jeg skulle kunne ringe ut og ta imot samtaler som før. Ikke noe mer!
Jeg følte meg som den spreke dame på 80 som skulle skifte ut sin kjære 50 år gamle damesykkel uten gir og med lavt innsteg og brems i pedalene! Så skal hun anskaffe seg ny sykkel, og selgeren selger henne en offroad med 27 gir, dempegaffel, skivebremser og høyt innsteg! Hun skulle jo bare sykle med så enkel og sikker teknologi som mulig! Hun skulle ikke ha et teknisk monstrum som hun i sin alder aldri ville lære seg å forstå bæret av. Akkurat slik følte jeg meg med det tekniske monstrum av en mobil beregnet for babyhender!
Så nå har jeg kastet den nye mobil og anskaffet meg en for gamliser, nemlig fabrikat Doro. Knottene er på rekke (ikke buet) og de er store nok til at jeg ikke er borti andre knotter. Den skal jeg bruke til å ringe ut med og ta imot samtaler. Som før! Ikke noe mer!Jeg trykker på rød knapp og taster enkelt det ønskede nummer på tastaturet. Meget enkelt. Og- under over alle under- når jeg trykker på grønn knapp kan jeg se hvem som har prøvd å ringe meg uten å ha fått svar! Grønn knapp og rød knapp. Meget enkelt å forstå forskjellen! Og den telefonen skal ha sin faste plass der hvor "gamletelefonen" sto.
Jeg har alltid strevet med den hersens dingsen på flyene som dirigerer filmmenyen i stolryggen. Jeg fant aldri helt ut av det. På den turen jeg hadde til Vancouver i påsken var dingsen borte. Nå var det touchscreen (berøringsskjerm) som gjaldt! Det gikk som en drøm å velge filmer! Ikke problem i det hele tatt! Så det blir muligens iphone i tillegg til "fasttelefonen" etterhvert. Jeg skriver muligens!!
