Søndag middag er det av gårde på en 5 ukers ekspedisjon til et av mitt livs drømmemål- Tasmania, den store øya syd for Australia. Der skal jeg ha hovedstaden Hobart som operasjonsbase i 16 dager før jeg setter kursen for opphold i 16 dager til en av mine favorittbyer- Sydney.
Jeg forstår at man må være skrudd sammen på en spesiell måte for ganske alene å legge ut på "verdensekspedisjoner". Nå har jeg den store fordel at jeg er født særdeles utadvent og har solid trening i så måte hver eneste dag. Dessuten behersker jeg engelsk. Det er ikke alle norske i min aldersgruppe som gjør det.
Et annet uhyre viktig moment er mitt menneskesyn. I tidlig alder forsto jeg fullt ut galskapen i religiøse sekter. De stakkars medlemmer som er så ulykksalige å bli født inn i dette uhyggelige miniunivers, blir programmert til å bli religiøse rasister. Alle andre i hele verden- untatt akkurat disse utvalgte få sjeler- blir stemplet som "vantro hunder", "ugudelige" osv.osv.osv.
Jeg bestemte meg at for meg er mennesker, uansett hudfarve, religion, kultur, nasjon osv. likeverdige medmennesker. Så enten jeg rusler rundt i Sydney eller Egersund er jeg like mye hjemme. Får jeg meningsfyllt blikkontakt snakker jeg til "nye" medmennesker som om jeg hadde kjent dem all min dag. Akkurat denne instilling har beriket mitt liv ubeskrivelig.
Livet er jo ikke annet enn en reise sammen med medmennesker. Det skal så lite til i hverdagen til for å gjøre denne reise så mye mer interessant. Smil og godt humør er en fantastisk smøreolje. Har du med deg denne "smøreolje" i tilstrekkelige mengder så er du aldri "alene" og ensom på ferden, hvor enn den måtte ta deg geografisk på kloden.
Da jeg slavet og stresses i så mange år i den materialistiske sekt sportsbransjen, var Australia en helt uoppnåelig drøm. Ikke i mine villeste fantasier trodde jeg at jeg noensinne skulle få oppleve dette magiske kontinent. Det var det ikke økonomisk grunnlag for- så langt derifra!
Men så en dag i 1992 fikk jeg besøk at av Rune Johannesen fra Kristiansand, sønn av treneren til Start, Karsten Johannesen. Han skulle selge meg australske produkter.......
Og det endret mitt liv så til de grader at jeg tør ikke tenke på hvordan min økonomiske og yrkesmessige situasjon hadde vært uten dette besøk. Jeg tør ikke tenke tanken!!!
Og mens det nå er spådd massedød av butikker (7000 ledige lokaler i London alene), reiser jeg til Australia for fjerde gang , stenger av geskjeften for 5 uker og bryr meg døyten om jeg taper noe salg. Jeg har kursen rettet mot framtiden, og interessante damer og interessante fagforretninger skal ikke være tilgjengelige hele tiden. Da er de ikke interessante lenger.
Siste ide er å reise til Vancouver igjen neste påske for å få tak i en totempåle rundt 2,40 meter som skal plasseres midt i Saloon Kakadu. Så kan man arrangere karaokedans rundt pålen. Her må tenkes nytt- hele tiden.
Så får vi se om vi (legemet, hjernen og sjelen) overlever ekspedisjonen. Den som lever får se.
