Etter min 5 ukers ekspedisjon på Tasmania/Sydney har jeg trengt en uke til å "komme i gjenge" og få bort det plagsomme jetlaget.
Første mål var Hobart, Tasmania, og det var sandelig en overraskelse når det gjaldt størrelsen på havna. I volum er den 3,5 ganger større enn den gedigne havna i Sydney! Hvis du noen gang i livet besøker virkelig fjerne Hobart, så for all del ta deg opp til Mount Wellington. Dette 1270 høye fjellet ligger der som Hobarts store vokter. På toppen får du virkelig sett dimensjonene av havna i Hobart. Vår egen lune havn i Egersund blir nokså nusselig i forhold.
Når det gjelder skiftende værforhold må Hobart ha en uslåelig verdensrekord. Det hevdes at på Sørøya på New Zealand kan du oppleve 4 årstider på samme dag. Jeg har selv erfart sannheten i dette. På Tasmania, og i særdeleshet Talbot, kan du faktisk oppleve 4 årstider på en time. Selv om den påstanden er noe overdrevet, opplevde jeg selv følgende væromslag. En dag var det 32 varmegrader, og kort tid etterpå var det snø på toppen av Mount Wellington. Mitt første besøk på toppen ble gjordt i strålende sommervær uten en sky på himmelen. Hvilken utsikt. Man kan faktisk se fjerdeparten av hele øya derfra.
Da jeg fra sentrum så snøen på toppen, hev jeg meg på en mini-turistbuss opp til topps. Den særegne opplevelsen av å kaste snøballer i Australia ville jeg ha med meg. Et minne for livet. Veien til toppen ble bygget som et nødsarbeide på 1930-tallet. Når du står i sentrum av Hobart aner du ikke at det er vei i åssiden, så tett er skogen.
Å reise fra Sydney direkte til Hobart var ifølge en turbussjåfør som å reise tilbake 30 år i tid. Han har et poeng. Jeg hadde noen andre utflukter som jeg skal komme tilbaket til etterhvert. Dette er bare en "åpningsblogg" ettersom det har vært 6 ukers fravær fram til nå.