Rasman Polden har gitt ut en kulturhistorisk viktig bok med titel DER INGEN LENGER BUR. Boka tar for seg fraflyttede gardsbruk i Helleland. Og for meg var den særdeles interessant.
I 1947 som treåring kom jeg til garden Gådå rett under Grønning. Mellom Høyland og Gåda lå Holand. Og innenfor Gådå lå Roghaug og ikke minst Dalen.
Og i 1947 var det gardsdrift på Grønning, Dalen, Roghaug, Gådå og Holand- alle 5. I dag er det bare drift på Gådå. Det som slo meg da jeg studerte bildene av Dalen og Holan var at disse bygningene og driftsformen hadde mye mer til felles med jordbruket i 1650 enn de har med dagens høymekaniserte jordbruk.
Så på seksti korte år har min generasjon gjennomlevet en revolusjon i samfunnsutvikling som trosser enhver fantasi til de som levde den gang. Virkeligheten overgår til de grader fantasien.
Oskar i Dalen ble en ruvende skikkelse i min fireårige barneverden. Jeg husker jeg var innom et par ganger og besøkte Oskar og Maria. I dag ville de blitt kaldt samboere, men den tids titel på damene var tjenestejenter. Det jeg husker var den uforstyrrelige ro som hersket der inne i den enkle stue.
Sandelig satte de ikke store krav til tilværelsen der de levde særdeles nøkternt med ikke altfor mange husdyr.
Og de var ikke alene. Langt inn på 1950-tallet levde det mange rundt i dette land så enkelt og tildels fattigsligt. Jeg har selv vært et par steder tidlig på 1960 tallet hvor det var usigelig fattigsligt og primitivt. Innlagt vann og strøm? Nei! Primitiv utedass? Ja! Julegavepress? Nei!
Som jeg betrakter bildet av "primitive" Dalen nok en gang, strøymer minnene på så eg knapt kan anda. Å ha fått delta som aktør i en enkel og særdeles lite kravstor sivilisasjon er jeg evig takknemlig for. Det minner meg stadig om visdommen i ordtaket "count your blessings". ( Tell dine velsignelser).
Hvis jeg innimellom glemmer dette, skal jeg bla meg fram til bildet av Dalen. Tenke seg til at for meg er det mentalt kortere å reise til Sydney enn det var for Oskar og Maria å reise til Egersund!
Og mens Oscar og Maria var "gamle" og utslitte når de rundet 50, er dagens syttiåringer ungdommelige og bereist over den ganske verden.
Så alt var sandelig ikke bedre før!!
