I Natural Museum i Sydney kom jeg i prat med en innfødt (aborigine). Han fortalte meg at en helt sentral del i livet til aboriginerne gjennom mange tusener av år var drømmene.
Han beklaget at denne magiske dimensjon nå er så godt som helt borte i det moderne samfunn. Jeg kan ikke si meg mer enig. Jeg kan tilføye at en annen like sentral del i livet, når det gjelder livskvalitet, også er borte. Og det er tid. Uten tid intet liv.
Så faktisk er god tid den nye og nesten uoppnåelige luksus.
Og samtidig er hele verden nå underlagt et vesen som kan være både narkotika og tyrann . Smartphoner og iphoner regjerer ubønnhørlig.
Nå skal vi ikke lenger ha indre liv, sjel og privatliv. Alle skal vite absolutt alt om oss.
Og skal du ha sjanse på arbeidsmarkedet i framtiden må du presentere deg selv som en attraktiv vare.
Betyr det at jeg mener at alt var så mye bedre før. På ingen måte.
At begge kjønn fra alle sosiale lag nå får muligheten til utdannelse er intet mindre enn en totalrevolusjon.
At alle har mulighet til å legge ut på reiser og oppdage verden er også revolusjon så det holder. Osv,osv.osv.....
At alle originalene nå er borte er imidlertid et stort tap. De ga samfunnet nødvendig kulør. Nå skal vi være like strømlinjeformet alle som en . Personlig prøver jeg å leve opp til ordspråket: Vi er alle født gale, noen av oss forblir det. Jeg skal til min døende dag kjempe for min rett til å ha nok galskap inne i meg. Den har nemlig reddet min forstand.
Tilslutt et lite hjertesukk fra en bekjent av meg som besværet seg over det fysiske kjærlighetsliv mellom han og kona. " Sexlivet er blitt helt ødelagt etter at vi skal være fire i ektesenga hele tiden.!" ???????????? " Hva mener du?".
"Jo, kona, jeg og to iphoner!!!"
Noen som kjenner seg igjen????
Ha en strålende kveld!
