Da traktoren kom på 1950 tallet forsvant hesten langsomt ut som arbeidsdyr. Jeg fikk oppleve det på nærmeste hold.
Da vannklosettet kom for fullt, forsvant utedassen langsomt og sikkert.
Og da shoppingsenterne oppsto døde bykjernene langsomt ut som stedet hvor man gjør sine innkjøp. Og det er med samfunnsforandringen som det er med alderdommen. Den kommer snikende ganske umerkelig.
Nå skiver vi 16. desember og det skulle ifølge det som var "normalt" før bety at det kokte av folk i gatene. Så er aldeles ikke tilfelle. Det døde sentrum i Egersund føles i dag ekstra dødt når man sammenlikner med julebydagene. ( De døde bysentrum finnes for øvrig over alt nå for tiden."
Det som har skjedd i Egersund etter at julebyen ble startet, er at det blir mange "døde" handledager i desember. Handelen blir nå konsentrert om dagene i de to uker juleby pluss de aller siste panikkdager.
Og det betyr mange dager på tomgang bak diskene.
For kundene som vil ha god service og seriøs oppmerksomhet fra butikkstaben er det nok lurt å handle på de tider da det er stille i butikkene.
Men det er jo slik at for mange mennesker er livet et utsettelsesprosjekt. Det er så sandelig også julegavekjøp!
Og så lover man seg selv dyrt og hellig at neste år skal man være ute i tide med gavekjøp.
Hadde det kanskje vært en ide å gi som "gave" til de voksne et innpakket kort hvor det sto skrevet: "Dette kort er et bevis på at jeg denne jul "gir" deg en dyp, personlig og uforstyrret samtale nå du monne ønske det. Da har man byttet ut materie med ånd og opplevelse. Noe å tenke på.
