Ole Gunnar rekvirerte drosje omgående , og 10 minutter senere stå drosjen utenfor butikken, betjent av en meget utadvent dame fra Klepp. Hun hadde nettopp levert en pasient i Årstaddalen.
Turen inn til SUS var en fornøyelse takket være den meget underholdende drosjesjåfør.
Jeg ble kjørt til akutten og betalte en egenandel på kun 135 kr. Etter et kvarters ventetid kom første eksemplar av engleflokken(sykepleierne). Hun geleidet meg inn til første "operasjonsrom" hvor allverdens elektriske kontakter ble plantet på mitt legeme. Jeg følte en 100% trygghet og behagelighet fra første stund. De ble foretatt fotografier av hjertet utenfra som konkluderte med at en løs hjerteklapp forårsaket lekkasje og vann-opphoping i lungen.
Etter noe venting ble jeg + seng "kjørt" opp til mitt "hjem" de neste fem døgn. Det var et firemannsrom, og ettersom jeg ikke er den sureste Vår Herre har skapt, ble det humørfyllt stemning i rommet fra første øyeblikk. Torsdag kom englene inn og fikk meg til å svelge en slags slange som skulle fotografere hjertet fra "innsiden". Det gikk greit- etter tredje forsøk!
Så var planen at jeg på fredag skulle gjennom "angus-operasjonen". Det innebærer at et meeeget avansert apparat skal sjekke om det finnes noen som helst innsnevring av blodårene. Fantastiske greier! Det kjøres inn en" metallslange" ved håndleddet og direkte til hjertet og kontrastveske sprøytes inn.
Alt var klarert med "slange" gjennom junior til blæren for å hindre urinering under operasjonen. Så kom den ene av englene ( hun snakket meeeget pen Eganes-stavangersk) inn og fortalte at "de håpet at jeg kunne bli undersøkt i dag, men grunnet uventede omstendigheter, kunne de ikke garantere noe som helst." Det endte med at den pent-snakkende damen kom inn litt senere , vridde hendene og "beklaget" på det sterkeste. Jeg måtte vente til mandag.
Jeg fikk fjernet slangen til blæren og fant ut at jeg måtte gi engleflokken litt støtte. Jeg gikk ut i resepsjonen og fortalte de 5-6 damer at denne utsettelsen var for meg egentlig en luksussituasjon. Hvis jeg hadde vært værfast på en flyplass i New York noen dager- da hadde jeg hatt en utfordring! Men her!
Egen seng, god mat og en gjeng med engler rundt meg som passet på meg helet tiden. Kunne ikke bedre ha det. Utsettelsen passet meg egentlig bra. Det ble en langweekend med masse betryggende tester utført av engleflokken. Angus-operasjonen viste at det fantes ikke en eneste blokkert blodåre i hele skrotten. Alle andre tester var også betryggende. Skulle jeg først ha EU-kontroll var det like greit å gjøre det ettertrykkelig.
Så min konklusjon etter oppholdet på SUS er at vi har et helsevesen befolket av mennesker som vil deg alt vel og springer livet av seg for at så skal skje. Så har noen "surpomper" noe å klage på i så måte, må de rette kritikken mot systemet og aldeles ikke mot de ansatte som virkelig står på med en arbeidsmoral og innsatsvilje som ikke er altfor utbredt i dagens bortskjemte ego-samfunn.
Takk til dere alle på SUS for strålende omsorg. Jeg skal huske dere resten av min tid på moder jord.
