I min tid i sportsbransjen har jeg smurt og montert noen hundretalls par med ski. Det jeg lærte i laboratoriumet hos Elan i Slovenia (den gang Jugoslavia) i 1976, sitter som spikret med ildskrift inne i meg. De to "professorer" i hvite lagerfrakker prentet inn i meg følgende: "Det er ikke snøen du glir over, men på en hinne av vann!"
Disse fagfolkene opplyste at du måtte ha rett glidesmørning i forhold til snøens hardhet for å produsere den riktige friksjon- som igjen "produserte" en vannhinne. Så enkelt er det.. En annen avgjørende faktor er spennet i skiene. En person som veier 100 kilo må ha stivere ski enn en som veier 70 kilo. Forskjell i styrken på lårmuskulaturen spiller også inn.
Alle Elan ski jeg solgte ble først kontrollert med at kjøperen stilte seg opp på skiene som lå på en vadret (helt plan) benk. Så førte jeg et papir under midten av skiene og tusjet hvor festesonen begynte og sluttet. Glidesonen påførte jeg voks med et strykejern og siklet bort overflødig voks etterpå. Festesonen måtte kjøper smøre sjøl utfra temperatur. Resultatet var en utrolig glid i skiene. Det samme skjedde med Madshus.
Når det uttales fra eksperthold (denne gang svensker) at det er ikke smøringen i skiene som er viktig, men derimot strukturen, så henger jeg ikke helt med. Så kan man jo bare kutte ut alt det som heter smørning!
Den skandalen med den totale bom for det norske smørere nå i Sotchi, må jo gjøre at "vanlige" skiløper aldri mer vil føle seg "dumme" når de bommer på smøringen.
Dette med strukturer og det "aller siste i spesialsmøringer" har gjordt hele problematikken rundt skiløping for "den vanlige søndagsløper" unødvendig komplisert. Det holder med festesmørning for enten bløt eller tørr snø og universal glider (lilla). Nå henvender jeg meg til de som først og fremst skal nyte en koselig og opplevelsesrik skitur! Smørefrie ski er også et godt valg.
Men- utfra min årelange erfaring- er det en faktor som er den samme for alle skiløpere- og det er at du har riktig spenst (stivhet) i skiene utfra din vekt og ferdighetsnivå. Jeg kan ikke forstå annet enn at her syndes det noe aldeles veldig. Skal alt være så "billig,billig" (den nye folkereligionen), så kan du ende opp med at "det billige utstyret" blir deg meget dyrt ettersom det ikke er tilpasset ditt behov, og derfor er bortkastede penger. Kjøp ski hos de som kan ski.
Jeg skal tilslutt sammenlikne fluefiskeren som har fått dilla på fluebinding, med fantomene med flere smørekufferter. Den type fluefiskere skifter hobby umerkelig. Det er ikke viktig å fiske, men meget viktig at du binder den perfekte flue!
Så og med smørefantomene. Det er ikke viktig med en koselig skitur, men derimot at du har etter timers testing og feiling funnet fram til den "perfekte" miks av skismørning, helst 20 sorter blandet sammen. Deretter suser du ut i løypa i kondomdress og brøler " løype" av full hals. Her skal virkelig Kari og Ola, pluss unger, få erfare en proff i løypa.
Det er de samme typer som skremmer familien som om sommeren er ute på sykkeltur. "Unna, her kommer jeg. Og jeg har wattmåler i sykkelbuksen til kr. 10000,00". Og om vinteren smører jeg skiene med pulver som koster tusen kroner grammet. Oppfattet?"
