Overskriften har jeg fra en bekjent av av meg som er blitt virkelelig lei all disse "talerne" som ingenting har å si , men står der tåredryppende i"evigheter", oppslukt av seg selv og sine "varme følelser" Han forlanger å få vite på forhånd hvem som skal være toastmaster og å få snakke med ham først. Hvis de to ikke finner tonen, og toastmasteren ikke forstår at han må kjøre jernhardt "stoppeklokke-diktatur", da står han heller over den delen av brylluppet, og gir beskjed til vertskapet hvorfor.
I det hele tatt er det forbundet med største risiko å slippe til amatører foran mikrofonene under diverse tilstelninger. Folket sitter på stolene og vrir seg over tompratet og er alt for høflige til å synge ut. Men dette gjelder ikke bare amatører.
Under siste "EU borgerkrig" i 1994 deltok jeg som ihuga nei-mann på en tilstelning for neifløyen. Hovedattraksjonen skulle være en stortingsrepresentant. Vedkommende holdt på i over en time! Mye tomprat og flatt politikerprat. Jeg angrer i ettertid over at jeg ikke reiste meg halvveis i"talen" og marsjerte ut. Du snakker om å være oppslukt av seg selv! Foran et speil hadde vært rette arena for vedkommende!
Jeg har selv opplevd (som aktør)ved enkelte større anledninger at arrangører har mistet fullstendig styringen, både på klokka, og ikke minst overfor de som står og lirer av seg setninger som er helt uinteressante for andre enn dem selv.
Så hvis jeg skal få gi et velment råd til de som skal arrangere bryllupper, konfirmasjoner (og lignende) i framtiden, så er det som følger.
Samle sammen (som toastmaster) på forhånd alle de som ønsker å si noe ved middagsbordet. Bli enige om hvor lenge total taletid skal være, rekkefølgen, og ikke minst- hvor lenge hver enkelt har til rådighet. Maksimal taletid for hver enkelt bør være maksimalt ti minutter spør du meg.
For de av mine blogglesere som kommer i den situasjon at de "må" holde bryllupstale skal huske på at du må struktur på talen, og at talen skal ha en begynnelse, hoveddel og slutt. Og så må du unngå det voldsomt private som bare de aller nærmeste forstår. Det gjelder om å ha respekt for alle som er tilstede.
For de av dere som i fremtiden monne bli bedt av kvalitetsbrygger Harald Berentsen om å åpne ølfestivalen foran 1000 feststemte deltagere, så kan jeg ikke nok understreke at du må terpe,terpe,terpe. Komme opp med ørten forslag (inne i deg) og forkaste det meste. I et tidsrom på mellom 3-5 minutter har du ikke råd til å bruke for mange tomme og uinteressante ord.
Og får du ikke forsamlingen med deg øyeblikkelig, ja da sliter du.
For min egen del er jeg så priviligert at min uerstattelige venn Arnt Olav Klippenberg ga den, for meg, helt selvfølgelige åpnings-setning. For de fleste andre ville denne falt flatt til jorden. Men så var det da de øyeblikkelige oppfølgings-setningene. Der har jeg hatt "tusen" forslag inne i meg. Jeg koblet ut hele greia for en stund. Og så for 4 morgener siden våknet jeg med den perfekte løsning.
Stol på underbevistheten! Den kan være din mest lojale, effektive og uerstattelige venn.
