Da Harald Berentsen spurte meg om å åpne ølfestivalen lørdag 27.9. var min første innskytelse å si nei.Jeg har opplevd mer enn en gang at fullstendig useriøse arrangører har ødelagt hele opplegget uten minste respekt for hverken klokke eller de som har grundig forberedt seg. Aldri mer!!
Men da jeg fikk vite at opptredenen skulle vare mellom tre og maks fem minutter var det en annen skål.
Jeg blogger ikke dette for å digge meg selv eller onanere mitt ego, men kort og godt for å dele mine erfaringer med andre som måte få lignende forespørsel.
Forbered deg grundig og terp, terp, terp!! Spesielt på åpning og avslutning. Skal du stå foran 1000 festivaldeltakere kan du ikke dumme deg ut. Her er det snakk om respekt for forsamlingen. Kan du mikse en meget konsentrert interessant historie med solid selvironi og humor så er det store sjanser for at det går vegen. Glem ikke selvironien!! Tørre pompøse typer er drepen!!
En av fordelene med at du grundig forbereder deg og terper,terper på detaljene er at det som måtte finnes av prestasjonspress blir fullstendig borte!! Du kjører inn autopiloten med muligheter for overraskende justeringer. Og så må sandelig publikum yte sitt for å få stemningen i været! Neste lørdag (hvis jeg lever) skal jeg ha min meget forberedte opptreden (med helt originale elementer) på Egersund Ølfestival. Publikum bestemmer selv kvaliteten på opptredenen. Jeg tenker ikke mer på dette i det hele tatt, bortsett fra at jeg skal prestere (så langt det er mulig) en seriøs og underholdende åpning. Personlig er jeg mye mer opptatt av Sykkel-VM i Spania søndag 28.9. Det skal bli spennende å følge Alexander Kristoff og de andre nordmennene.
Sykkel som idrett er (for meg) så uendelig mye mer spennende enn den gudsjammerlig kjedelige langrennssporten. Skisprint og stafett er til en viss grad underholdende, men resten!! Mye mer spennende med isdans og tango!!
