Jeg har et spesielt forhold til Byrkjedalstunet, ettersom jeg har kjøpt en spesiell benk der som ikke var til salg. Du kan se bildet av benken på facebook. ( Det siste, det første var elendig).
Det hadde seg slik at jeg på torsdagen før Utøya-fredagen i 2011 var sammen med min kjære datter Isa på besøk i Byrkjedalstunet. Jeg tenkte at hun kunne få prøve litt solid norsk husmannskost. Som fast stabsjurist i Statsnett blir det mange tilstelninger og mye "fancy, internasjonal" bespisning.
Hun måtte innrømme at maten var virkelig god! Det er den, og det vil du finne ut selv hvis du reiser opp gjennom det "magiske" landskap i Øvre Bjerkreim og gjennom Gloppedalsura til Byrkjedalstunet.
Etter velsmakende ørretmiddag (ørret levert av Fonn!) vandret vi rundt i den store fjellhallen og der så jeg benken. Jeg så med en gang at den ikke var til salgs. Den sto der for å forsterke miljøet. Det fortalte jeg Isa. "Si ikke det , her står en prislapp på kr. 19700,-", sa hun. Når jeg hører en slik pris sammenlikner jeg øyeblikkelig inne i meg hva en helsides annonse i en liten lokalavis koster i dag. Og det er mer enn kr. 20000,-. Annonsen glemmer du dagen etter, men denne stolen kunne jeg ha resten av min tid i "villmarksbutikken", og den kunne glede mange i årevis. Et kanonkjøp, forutsatt at den var til salgs. Jeg forhørte meg hos damen bak disken om dette. " Å nei, denne benken var aldeles ikke til salgs. Den var bare til utstilling. Og prisen sto kun for å ha riktig verdisetting under vareopptellingen".
For å gjøre en lang historie kort. Jeg "bombarderte" Byrkjedalstunet med mailer og telefoner. Denne benken "skulle" stå i Saloon Kakadu! Og nå står den der, helt enestående i landet.
I slutten av August var selveste "sjefinnen" på Byrkjedalstunet på besøk hos en venninne i Egersund og var innom. "Jo, måtte hun inrømme, skulle ikke benken være i Byrkjedalstunet, kunne den ikke komme til bedre plass!" Men jeg påpekte at den ikke var til salgs! "Vi forstod fort at å stå overfor en så aldeles voldsom energi og viljestyrke, var det bare "å gi opp" først som sist!
Moralen er å aldri gi opp hvis det er noe du seriøst og virkelig ønsker.
Søndag hadde jeg en interessant rundreise. Opp tidlig, laang frokost på Maritim i Haugesund, koselig rusletur i Sauda, over den ville fjellheimen ned til Røldal og planlagt middag på Haukeli. Men der var køene foran disken så lange at jeg følte meg tilbake under middagskøene i militæret.
Så det bar ned Setesdalen og over til Sulesskard, og ned den virkelig imponerende Hunnedalen. Så det ble middag på Byrkjedalstunet i stedet. Ørretmiddagen holdt fortsatt forbausende kvalitet. Det samme gjorde grøt med rød saft. Også interiøret da!
Så her kan du trygt ha en utflukt sammen med dine besøkende gjester. Skal jeg komme med et forslag, så er det dette. Du starter i Egersundsområdet og har middag på Byrkjedalstunet. Så kjører du opp Hunnedalen og ned Sirdalen. Og muligens avslutte det hele med kaffe hos folkelige Bens Kafe.
Livet er for kort for utsettelser. Planlegg nå!
