Det heter at man skal "fremsnakke" detaljhandelen i "gammeldagse" bysentra. Jeg skulle gjerne framsnakket sentrumsbutikkene i alle landets småbyer, det hjelper ikke det minste. Utviklingen har for lengst sprunget fra aaltfor mange av dem. Sjekk Farsund som eksempel.
En skarpskodd butikkanalytiker fra USA hadde noen interessante betraktninger. "The country is just littered with obsolote retail space". (Landet (USA) er kort og godt forsøplet med "gått-ut-dato" butikkflater.)
Analytikeren har også registrert en voksende kjedsomhet med internett-handel. Han ser det opplagte- at vi først og fremst er sosiale vesener som liker å gå ut for å treffe andre og oppsøke butikker som har underholdnings-elementer i butikken." For selv om vi liker fortsatt å gå i butikker (allefall damene!) betyr det ikke at de moderne forbrukere vil tolerere overfyllte lagerlignende butikker med overflod av produkter og lite service".
Han ser at butikker "som ikke får det til" har noe til felles. De prøver "å være alle ting" for alle kunder og ender opp med å være helt uinteresante og meningsløse for de aller fleste.
En norsk spesialist på varehandel kom også opp med noe jeg selv har ment lenge. " Jo mer næringsdrivende i sentrum skylder på parkeringsproblemer, jo sykere er et sentrum. For å sette det på spissen. Hvis sentrum er attraktivt nok, vil folk være villige å spasere litt ekstra for å komme dit. Noe å tenke på for de som nå sier at parkometerne nå "tar knekken på sentrum i Egersund".
Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel med overskrift Derfor sliter butikken. Hvis de tradisjonelle butikkenen skal hamle opp med fremtidens konkurranse må de tenke utenfor boksen. Det er faktisk fullt mulig.skriver forfatteren.
Han understreker også at det er om å gjøre å ha et konsept som ikke går ut på først og fremst å stille ut varer. Original butikkopplevelse er nøkkelen.
For min egen del er jeg 100 % overbevist om at skikkelig og minneverdig underholdning må til i framtiden for å overleve som selvstendige og frie butikker. Til det trenges mot og fantasi og at du eier butikklokalet og ikke skal slave med høy husleie.
Den som lever får se.
For min egen del har jeg funnet formelen til å ri "inn i min siste yrkesmessige solnedgang".
Formelen består av tre elementer.
1. Hobby. (Et av landets originale butikklokaler skal bli stadig mer original.)
2. Den sosiale dimensjon. Helt, helt avgjørende. Kan de besøkende gå ut av lokalet og føle de har opplevd noe de kan ta med i årene som kommer, er jeg strålende fornøyd.
3. Forretningsvirksomhet som skal være kjemisk renset for kjøpe- eller salgspress. Jeg forteller spennende historier knyttet til produktene (hvis det passer seg sånn), og så må produktene klare seg selv med litt service-assistanste fra min side. Akkurat nok til at jeg ikke skal bli beskylt for å være giddalaus eller lat.
En sak er felles for alle som har passert 70. Nå går det aldeles uhyggelig fort. Så her det bare å putte mest mulig liv og opplevelse i den begrensede tiden som er igjen.
