Jeg har gjordt allt jeg har kunner for å fyre opp om " den altfor kompliserte og byråkratiske parkeringsordningen" i Egersund Sentrum, og som startet i 2017.
Jeg har hele tiden visst at "det ville gå seg til etterhvert" og nødvendige justeringer komme. Nå har også DT på lederplass og i avisartikler belyst uheldige sider ved nåværende ordning.
Hvis Egersund Sentrum skal ha noen framtid sosialt/forretningsmessig må (det fra mitt ståsted) gjøres to forandringer med parkeringen.
Det må bli mye enklere.
Hverdager etter 1500 og hele lørdag gratisparkering. Like selvfølgelig som søndag.
Og så kan det kringkastes skikkelig at Egersund har nå Norges billigste parkering de første to timer.
Jeg hadde inne en gjeng fra Sandnes på lørdag som bare blåste av at det var så dyrt og komplisert å parkere i Egersund. " Det er likt overalt, men ingen parkometere er så billige som i Egersund. Så det nytter ikke å sutre for de forretningsdrivende".
For lenge siden var jeg jo klar over at parkometere ville måtte komme til Egersund. Den arrogante frekkheten til de ansatte i sentrum, private og offentlige, gjorde dette uungåelig. Og det har allerede hatt positiv effekt. Nå er det faktisk parkeringsplasser i sentrum for de som skal utførere et ærende. Du rekker over mye på to timer med utgift to kroner som jo er en vits.
Men det jeg enda mer krystallklart så for lenge siden, var at en dyr og unødvendig bomring rundt Egersund ville vært dødstøtet sammen med parkometerne. Og i den situasjon er mange byer i Norge nå. På en artikkel i Stavanger Aftenblad i går var overskriften (med store svarte bokstaver)
FRYKTER AT BOMRINGENE VIL GI FOLK ØKONOMISKE PROBLEMER.
Aldri har jeg kjempet et mer "desperat" slag enn den gang jeg i aller siste liten fikk Eigersund AP til å snu i vanviddet med navn Dalanepakken. Og AP så det samme som reflekteres i Aftenbladet i går. Hadde vi hatt bomstasjoner som (fra mitt ståsted) helt uansvarlige og kortsynte lokalpolitikere, sammen med fylkespolitikerne, i Dalane planla, hadde bare politikere med millionlønn hatt råd til å kjøre inn og ut av Egersund daglig.
Den kortsynte uansvarligheten og komplette udugelighet gjennomsyrer mye av politikken i Norge i dag. Et lyspunkt i så måte var da Eigersund Arbeiderparti med Knut Pettersen i spissen hadde ansvar og mot nok til å parkere Dalanepakken. Og ble offentlig kritisert av andre lokalpolitikere (navn ikke nevnes). Den mest tragikomediske uttalelsen i så måte var vedkommende som i DT ba "Arbeiderpartiet om å tenke nytt!" Selvsagt nye måter å utpresse sakesløse bilister.
Fortsetter utviklingen som nå, med bomstasjoner overalt, vil samfunnet snart gå i stå. Det er bare de med generøse lønninger og bomsikre jobber som vil å ha råd til å bo i verdens byer. Og å eie og kjøre biler blir bare for de få. Som det var for 100 år siden!
De gangene jeg har kjørt gjennom Sørøya på New Zealand, forstår jeg fullt ut den norske bomgalskapen. Sørøya har et krevende terreng og bosatt av kun en million mennesker. Flotte og breie veier med fartsgrense 100 km/t. og ingen bomstasjoner i sikte. Omtrent som på Island som bare har små hundretusen innbyggere og få (om noen) bomstasjoner.
