Serendipity er et engelsk ord som betyr:" Å gjøre behagelige oppdagelser uten å anstrenge seg for det, eller trekke behagelige fordeler av ting man uforvarende dumper borti."
I så måte har jeg personlig opplevd dette mange ganger i mitt liv, senest i går ,27.11. , på vei til SUS for å sjekke pacemakeren og blodpumpas tilstand.
Første omgang serendipity opplevde jeg på toget. Elegante Anja Hovland (livsledsager til Terje på reisebyrået) passerte meg i midtgangen på toget da jeg gjorde henne oppmerksom på min tilstedeværelse. Jeg kjenner Anja fra lang tid tilbake, og med perfekt personkjemi gikk reisen som en røyk. Vi var begge enige om at vi hadde oppskriften på en mye bedre verden.
Jeg skiltes med Anja på perrongen og satte kursen for Gjensidige på hjørnet bortenfor Atlantic. Jeg hadde tidligere snakket i telefonen med Solveig Østerhus (fra Jørpeland) om justering av bilforsikringen. Solveig viste seg å ha like mye sol i sine øyne som i stemmen, og vi ordnet opp i en fart. Solveig var en fremifra sympatisk (og foruroligende pen) representant for Gjensidige.
Jeg hadde god tid til overs før jeg skulle til SUS og vandret gatelangs i Stavanger sentrum for å ta inn julestemningen. Det var merkverdig tomt inne i alle de store butikkene. En av dem jeg var inne i var i to etasjer. Folketomt. Jeg spurte en av ekspedetrisene hva hun mente om Black Friday. "Det er noe importert amerikansk drid" (!)
Som jeg nærmet meg bunnen av Breigata, ble jeg oppmerksom på en helt spesiell kafe, "Sjå Inge Cafè og Conditor". Kanskje skulle jeg prøve en av de "fristende usunne kakene" og skikkelig kaffi. Frokost hadde jeg ikke hatt. Jeg gikk inn i lokalet og sa med utestemme: "Er dette plassen hvor man kan nyte luksuskaker og kaffi"? "Jau, dæ æ det" kom det på klingende jærsk fra Lise. " Dær står kaffikannene med skikkelt kaffi, og du bare forsyner dæg sjøl å hæ påfydl gratis!" Du snakker om Serendipity! Etterhvert kom det fram at denne magiske kafeen hadde kun vært i gang siden mai, og var allerede kåret til Rogalands "beste kafe". Det forstår jeg full ut!! En butikk, cafe og hotell som skal overleve må ha både den sosiale dimensjon, opplevelsesdimensjonen og den seriøse forretningsdimensjon på plass. Sjå Inge gikk alt dette opp i en høyere og magisk enhet. Alt stemte.
Hele kokkegjengen bak disken var en del av showet og "sjef Inge" hilste på alle som kom inn døren(!). Lise Enberland gikk rundt i lokalet og sørget for at alle hadde nok kaffe. Jeg hadde hjørnebord og fikk følge det faschinerende folkelivet innenfor og utenfor. Jeg skulle gjerne sittet hele dagen. Ikke minst for å høre på Inges høylydte engelsk-uttale i snakk med kokkene.
Men SUS ventet.Etter ikke alt for lang tid ble jeg geleidet inn til den kvinnelige spesialist for sjekk av pacemakere. Monica viste seg å være fra Sira og var også foruroligende pen. Hun var meget fornøyd med tingenes tilstand. Sjelden hadde hun sett så fint grodd arr etter implantasjon av pacemaker. Data viste at hjertet hadde fungert som et urverk den måneden pacemakeren hadde vært på plass. Det var kun 5% av tiden pacemakeren hadde vært nødvendig. Framtiden så virkelig lys ut.
Men jeg måtte ha nok en runde til Lise og Inge. Det ble delikat fiskesuppe med ekte eplemost. Denne magiske kafe er viiiirkelig et reisemål i seg selv. Fra nå av er jeg stamgjest.
Jeg vandret tilbake nok en gang gjennom et sentrum med like folketomme butikker overalt, selv de mest berømte og kjente. Kanskje var det "blåmandag" etter Black Friday. Men Sjå Inge var det like mye action! Enn alt det interessante man kan få ut av en dag som i utganspunkt var bare så-så!
