I en interessant artikkel i Stavanger Aftenblad i dag ,belyses problemene "eldre arbeidstakere" (over 50) vil få på et "alders-rasistisk" arbeidsmarked i dag- verden over. Hvis de er blitt arbeidsledige og søker ny jobb. Faktisk er grensen for eldre arbeidstakere i dag flyttet ned mot 45 år.
Den teknologiske samfunnsutvikling går nå i et slikt ekspresstempo at det politiske miljø- verden over- vil bli på etterskudd hele tiden. De store oppfinnelser er blitt til takket være enkeltpersoner i "det private næringsliv" og ingenlunde av bakstreverske og helt udugelige politikere når det gjelder "sammenhengende samfunnsforståelse".
Betalingskortene , elektrisiteten, smartphonen osv. er alle eksempler på det. Artikkelen i Aftenbladet belyser det jeg selv har vært opptatt de senere årene. Og det er at ekspressutviklingen vil produsere millioner av liv på tomgang uten å ha noe meningsfullt å ta seg til i en alderdom som varer lenger og lenger i år. Det paradoksale er at spreke 70-åringer i dag er som 50-åringene var bare for en drøy generasjon tilbake. Og det var ingen den gang i 50 -årene som var "pensjonert". De arbeidet med et eller annet.
Å bruke sin alderdom til å sitte på kafeen i shoppingsenterne skal jeg på ingen måte raljere over. Vi har alle våre metoder for å motvirke ensomheten. Men det er bare det at hvis dette blir strukturen i din "alderstilværelse" , så blir dagene så like. Det er jo en kjent sak at for hvert tiår du lever, så dobles "følt tidshastighet". Og hastigheten blir ikke mindre med like og kjedelige dager!!!!!
Å bruke alderdommen til å spille golf i Spania, er jo og en måte til holde seg i sving(!). Men- uansett- for mange av oss medfødt aktive, ville dette blitt helt tomt.
Nå har jeg selv levd så lenge at jeg har fulgt det enorme spranget fra sveivetelefonen til dagens Iphone. Sistnevnte har jeg omsider blitt bedre og bedre venn med. Det tok sin tid!!
Jeg vil på det instendigste anbefale alle til å forberede seg i god tid på hvordan de skal takle overgangen fra yrkesaktiv samfunnsborger med sterkt yrkesmessig identitet og nettverk, til at du plutselig over natten er "ubrukelig". Det kan bli en beintøff mental kollisjon som kan gi deg en noe ensom og trist alderdom.
Hvis du derimot er så offensiv, samfunnsinteresert og sosial som mulig , kan alderdommen bli et av ditt livs rikeste kapitler. Men det betyr at du selv må ta aktivt tak. Å synes synd på seg selv er bare patetisk og leder ingensteds hen.
Vi lever i et samfunn i dag som må være det mest interessant og spennende i menneskehetens historie. Ingen minst for aktive "eldre". Men da må storsamfunnet produsere et hel annet system når det gjelder en mental skånsom overgang fra aktivt arbeide til "tom pensjonstilværelse".
Som jeg ser det, er det desverre krokodille-kapitalismen som styrer verden i dag. Og den spiser og utnytter medmennesker så lenge som mulig. Og når de samme "utnyttede" er blitt for " gamle" (45) så er det "på dynga". " Går mennesker ut på dato?" Det var overskriften i Aftenbladets artikkel i dag. Svaret er: Hurtigere og hurtigere!.
Med skrekkblandet interesse skal jeg følge samfunnsutviklingen så lenge jeg er oppegående. Skjebnen og en helt uberegnelig hjertemuskel bestemmer hvor lenge det skal bli. Jeg er dog optimist ,og avslutter med et "come Hell og High Water- så skal der LEVES!
