Aftenbladet hadde i dag en tankevekkende artikkel med overskrift:"Foreldres mobilbruk kan gi utrygge barn".
Hovedbuskapet i artikkelen er at med "mobil-junkies" som foreldre (skremmende mange millioner), så lærer ikke barna fra aller første barndom hvordan man skal sosialt omgås andre mennesker. Det heter på fint og uforståelig språk svak relasjonskompetanse. Barna blir oversett av de ego-foreldrene som må ha nesen konstant nede i dop-phonen. Dette er den nye form for barnemishandling sett fra mitt subjektive ståsted.
Jeg tillater meg å sitere et kapittel fra artikkelen:" Jeg tør påstå at enkelte barn som vokser opp i dag, får for lite nødvendig oppmerksomhet fra sine nærmeste.Foreldrenes likegyldighet overfor barna skyldes at mobilens innhold er viktigere enn egne barn. Barna blir rett og slett nullstilt av foreldrenes USYNLIGGJØRING".
Barna kan risikere å ikke ha nok erfaringsgrunnlag i hvordan vi møter, samhandler og respekterer andre mennesker.
" Det sies at barn blir til i møte med sine omgivelser".
Men hva da hvis det ikke finnes menneskelige omgivelser, men kun "mobil-junkies" som ikke er tilstede i øyeblikket for barnet? MEN SOM PRIORITERER OPPDATERINGER FRA ANDRE MENNESKERS ØYEBLIKK !!!!!!
I en kronikk i Aftenposten var overskriften Mobiltelefonen er ungdommens nye rusmiddel.
Jeg tillater meg å spørre: Bare ungdommen??
Budskapet i kronikken var at undersøkelser viser at overdrevent mobilbruk HAR RADIKALT ENDRET DE UNGES MENTALE HELSE!!
I forståelig språk betyr det med smart-phonen som rusmiddel, blir hjernen like skadet og handicappet som av vanlig narkotika. "Ungdommen som bruker mobile mer enn fem timer om dagen hadde 70% større sansynlihet for selvmordstanker enn de som brukte mobilen en time om dagen".
"Når voksne ikke klarer å spise middag eller delta på et møte uten konstant å sjekke mobilen, hvordan skal da forvente at unge mennesker skal ha mindre impulskontroll?"
I et moderne samfunn er det selvsagt utenkelig å fungere uten smartphonen og de uendelige muligheter den gir for et mer sikkert, praktisk og spennende liv. Men så er det så dette vanskelige med begrensningens kunst. Jeg vil nok en gang repetere to setninger som dominerte kulturdelen i en utgave av den solide avis Politiken i Danmark.
NÅR VAR DU SIST TIL STEDE I EGET LIV?
OG HVOR GÅR DU SÅ HEN MED RESTEN AV DETTE DITT LIV?
Men hvis smartphonen har "stjålet" ditt liv fullstendig, hva er da vitsen med å leve i en menneskelig skikkelse din stund på jorden, når "innmaten" er fullstendig ødelagt av rusmiddelet smartphonen???
Still deg selv spørsmålet og la alarmklokkene ringe!!
