Jo lenger jeg lever, mer og mer er jeg oppmerksom på de utallige gledesløse og ufrie liv som er et resultat av det "religiøse svindelkonseptet" ved navn "Arvesynden".
Når man betrakter det "religiøse svindelkorpset" som er i full virksomhet i "kristenheten" verden over så sent som i 2018, må man jo bli langsomt hoderystende matt.
Men, som jeg har blogget så mange ganger før, det er for mye mammon innbakt i "systemet" til at det dør ut.
Utviklingslæren skulle hatt like stor plass i skolesystemet som "religionen" har i dag. Det er bare skikkelig opplysning som hjelper mot ensrettingen og uvitenhetens fanatisme.
Koranskolene i Islam er jeg et skrekkeksempel på hvordan man masseproduserer "religiøse" zombier. Og hvis det er tilfelle at Somaliere som nyter til de grader godt av det norske velferdssamfunn, sender sine barn til Somalia for å bli indoktrinert i en uhyggelig fundamentalisme, ja da overgår virkeligheten enhver fantasi. Og dette regelrette landsforræderi tillater blåøyede norske "styresmakter" anført av de sedvanlige godhets-tyrannistene.
Jeg reserverer meg litt ved å si at jeg ikke vet antallet av norske barn som blir sendt til Koranskoler.
Så var det dette med "arvesynd" og menneskets "syndige natur". De religøse svindlere konstruerer først en "sykdom" ut av intet. Og så kommer de opp med "den eneste virksomme medisin". Og den heter "syndsforlatelse".
Dette med begrepet "synd" er interessant. "Synden" varierer nemlig fra sekt til sekt. I de to mest kjente sektene i Eigersund, er det lov med bukseplagg damene i sekt nr. 1, men syndigt i nr. 2. I nr. 2 er det imidlertid lov med så tettsittende theigts som mulig (skjuler ingenting) hvis man kaller det gymnastikk-klær(!). I enkelte læstadianske sekter nordpå er gardiner syndig, mens andre har potteplanter som "ugudelige". I de mest ytterliggåene Amish-sektene er sykkel-kjeder forbudt, derfor sparkesykler.
På dette område er det så mye revystoff, at man kan gi seg ende over.
I min barndom var det "syndigt" å bruke saks på søndagen. Det var syndigt å plystre. Det var syndig og løsaktig for damer å ha kort hår. Osv. osv.
Det er derfor interessant at ikke bare varierer "syndebegrepet" fra sekt til sekt, men også når det gjelder tidsalder.
Det gjelder sandelig også geografisk. Det som er synd i en sivilisasjon kan være høykultur i en annen.
Og så var det dette med det triste ekteskap synd/samvittighet.
I følge min børnelærdom lærte vi at samvittigheten er Guds domstol i hjertet".
Og når bakstreverne har klart å plante inn i deg svindelbegrepet arvesynd fra første barndom av, ja da må det bli en nitrist tilværelse å sto bøyet under Guds domstol i hjertet hver eneste dag.
Hva jeg selv tror på? Da tenker jeg på den svenske dikter: "Jeg tror på kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet". Iallefall det første!!
