Når jeg har utfordringer i min begrensede tid på Moder Jord har jeg min egen "hellige treenighet" å stole på. Og det er fastlege Ole Gunnar Jensenius, kiropraktor Atle Tostensen og datageniet Jarle Hovland. De leverer! Så til de grader! (Bløffen Fader, Sønn og Helligånd kan bare gå hjem å legge seg. De har aldri hjulpet noen som helst. Bortsett fra alle de som tjener store penger på dette åndelige lureri og eventyrfortelling).
Forleden ga jeg Atle , på min blogg, mye skryt for at at han fikk mine to bekkener på plass. Han la inn en etterkontroll som jeg grunnet sterk influensa måtte avlyse. Jeg håpet at jeg skulle slippe flere behandlinger i denne omgang. Men den gang ei!
Smertene i høyre legg bare økte på. Det var som om det ble kjørt inn ørten kniver for hvert steg. Og nattesøvn var ikke å tenke på. I går fikk jeg slippe til hos Atle. Å spasere ut gjennom Årstaddalen var ikke å tenke på. Min evig elskede damesykkel Anna Lovinda ble redningen. Når det gjelder kombinasjonen kiropraktor, humørfyllt natur og 100 % kompetanse, må Atle være i egen divisjon i dette land. Og så satte han i gang med "torturen". Først fintet han meg ut med "utenomsnakk" før bekkenet smalt på plass ved hjelp av hans kompetente hender. Og så tok han for seg den "krampaktig harde" leggen. Den hadde gått fullstendig i lås. Selv et opphold hos Hans Majestet Fanden ville vært kjærtegn i sammenlikning med hva Atle måtte utsette meg for. Atle doserte om isjasnerve som sendte "falske signaler" til leggen. Men det ble bedre etter "torturen" Og jeg syklet glad og fornøyd hjem på Anna Lovinda.
Men- etter en stund var det samme melodien om igjen. Sårt bekken og knallhard legg. Jeg googlet isjas og ble beroliget med at det er bare 5 % av isjaspasientene som trenger operasjon. Og samtidig var det mye isjaspasienter kunne gjøre selv. Bl.a. ved å bevege seg regelmessig.
Atle hadde gjordt en topp jobb, men smertene var de samme nå som før siste besøk hos Atle (i går). Da måtte det være isjasen som i mitt tilfelle muligens krevde operasjon. Jeg mailet Atle i går vedrørende problemstillingen.
Kris Kristoffersen har en sang med refreng"Help me make it through the night". (Hjelp meg å komme gjennom natten). Da var det bare et middel som kunne hjelpe. Rødvin! Når det gjelder mitt forhold til alkohol så er øl og brennevin like uinteressant som nikotin. Men rødvin! Det er noe helt annet!! Den store spanske vinmaker Torres sier at i rødvinen finner du de tre faktorer som mennesket ikke kan leve uten. Sol, jord og vann!! Helt korrekt. Enn alt det de stakkars pietistiske på bedehusene går glipp av!
Jeg syklet ned til byens kulturhus i spesialklasse, Vinmonopolet. For anledningen var Marte, Annette og Ørjan på plass. I likhet med resten av den sympatiske gjengen på vårt uunværlige lokale Pol, representerer de et kombinert nivå av service og vennlighet som polmessig knapt har sin make i dette land.
Det ble en spansk vin i kartong. Og durabelige mengder av denne "gudedrikk" fikk meg greit gjennom natten. Det er mange år siden jeg har hatt slik dyp søvn.
Denne morgen leste jeg mailsvaret fra Atle Han opplyste at ,selv med vellykket behandling, ville krampen sitte i leggen opp til 3-4 dager. Hos meg er nå krampen i skrivende øyeblikk helt borte!! Nå er jeg klar for 14 dagers vandring i påsken gjennom gatene i Zürich. Det spørs om jeg ikke fra nå av må utnevne rødvin som fast assistent til til min høyst personlige, og helt uunværlige, treenighet!
