I etterdønningene av Listhaugs "frivillige" retrett som justisminister, ble jeg oppmerksom på et politisk fenomen i Norge som helt har gått meg hus forbi inntil da. Og det er at "de religiøse sektene på Stortinget" alle har ledere som totalt mangler humor og humoristisk sans.
Opptredene av Gahr Støre, Lysbakken, Hareide og Moxnes (Rødt) bekreftet dette til fulle. Sjelden har jeg opplevd noe mer humørløse "prekener". Jeg husker med interesse uttalelsen av en prest i Rogaland.: "Mennesker uten humoristisk sans burde uførtrygdes"!
Det disse fire "predikanter" klarte å lire av seg på Stortingets "prekestol" var sannelig en gammeldags helvetespredikant på et bakstreversk og pietistisk bedehus verdig.
Sylvi Listhaug opptrådte idiotisk, ubetenksomt og politisk meget uklokt med sitt elleve (!) ord lange innlegg på Facebook, pluss bilde av skremmende IS-krigere. Politiske motstandere som var trygge på sine egne politiske ståsteder, ville betraktet disse "barnestrekene" med overbærende og romslig humor. Og tatt Sylvi sin "frekkis" på Facebook for det var. Et freidig, frisk og provoserende spark til sin hovedmotstander, AP.
Men hva skjer? Et politisk (HH) Hysterisk Hylekor som synger skjærende falskt på "bedehuset". Man skulle tro at at Sylvi Listhaug hadde gått i kompaniskap med Fanden selv.
Den politiker på stortinget jeg for øyeblikket har mest sympati for er Jonas Gahr Støre. Alle hans millioner kan ikke kjøpe et gram av det som er helt avgjørende for en moderne politisk leder. Og det er utstråling, humoristisk og selv-ironisk sans og nok humør. Kort sagt karisma. Og det er med karisma som med musikalsk gehør. Enten er du født med det, eller så har du det ikke! Det kan ikke læres.
Jeg betrakter forøvrig Jonas Gahr Støre som en gentleman. Derfor er det trist å se at han er presset inn i en framskutt politisk rolle som han ikke kler idet hele tatt. Disse konstant sure angrepene på den nåværende regjering bare ødelegger for ham selv og et AP som er langsomt og sikkert er på vei inn i solnedgangen. Det heter så korrekt at "the past is another country" (Fortiden er et annet land). Og det er i dette fortidens land at både AP, SV og KrF tydeligvis har slått rot. Verden endrer seg i ekspresstempo, og da kreves det helt andre kanaler for effektivt å kommunisere direkte med moderne velgere. Hallelujamøter på Bedehuset og Folkets Hus har ingen som helst effekt lenger.
Donald Trump har forstått dette til fulle. Her gjelder Twitter for kortfattede budskap som "folket" forstår. Sylvi Listhaug og Ketil Søvik-Olsen har også forstått det samme. Det er på facebook det norske folk befinner seg nå. Og da nytter det ikke for den velutdannede elite i AP og SV å rope ut sine intellektuelle budskap i ørkenene på et språk ingen forstår og hvor heller ingen ferdes.
Sylvi Listhaug har karisma så det holder. Det har og Ketil Solvik-Olsen. Mye smil der i gården. Og Erna har også mellom sin seriøse gjerning tid til innimellom plass til et varmt, moderlig og beskyttende smil. Siw Jensen har ikledd seg en seriøs holdning og har ikke trygghet nok ennå til å slippe seg løs offentlig (privat er jeg ikke i tvil). Hvilken karisma englebarnet Hareide måtte ha, har jeg ennå ikke oppdaget. Jeg vil iallefall ikke anbefale ham å fortelle vitser. Det blir helt feil.
Hvis jeg skulle tatt meg en fest med en eneste politiker på Stortinget i dag, ville det blitt påtroppende ,joviale og smilende Per Sandberg. Om en mann som stiller på stortingets talerstol med (ifølge han selv) tre akevitt og en øl innabords, er det bare en ting å si. That's my man!! Oh yes!!
