Det er mange typer slaveri. Ikke minst økonomisk. Når det gjelder detaljhandelen , så var de største utgiftene lønn og husleie før shoppingsenterne ankom. Etter at disse salgsmaskinene med sine kjedebutikker tømte byenes sentrum for kunder, har det kommet en ny utgift i tillegg til lønn og husleie. Og det er franchiceavgift!
Så her jeg sitter helt gjeldfri med en interessant forretningsgård og et solid varelager som aldri går ut på dato (pluss at jeg er uoppsigelig ansatt i NAV), ser jeg slaveriet i shoppingsenterne fra behagelig og avslappet avstand.
Jeg har tidligere blogget om den enorme ubalanse mellom et hav av unødvendige varer og alt for få kunder (verden over). Det stadig mer påtrengede rabatt-og-tilbudshysteri-året-rundt demonstrerer dette til fulle.
Fra mitt avslappede og 100% subjektive utsynspunkt ser jeg jo hvem som tjener penger i detaljhandelen i dag. Og det er kapitalistene som eier byggene (shoppingsenterne) og tjener saftig på utleie til "slavene". Og ikke minst de som eier kjedene, pluss direktørene med fete lønninger.
Jeg ser til stadighet at "blåøyde og naive økonomiske amatører" er blitt lokket inn i kjeder i shoppinsentere med lovnad om "stor fortjeneste". Det er den moderne form for bondefangeri.
Og så sitter du der i et shoppingsenter med en kontrakt med huseieren som er bomsikker for huseieren. Foruten høy leie skal du betale avgift av omsetningen, og den bør helst økes kraftig for hvert eneste år. Åpner du et minutt for sent, eller stenger et minutt for tidlig, er det saftig bot.
Og som medlem av en kjede har du skrevet en kontrakt med kjeden om at du skal avta et visst volum produkter hvert eneste år. Det dundrer inn med varer hele tiden som du ikke har sjanse til å bli kvitt til priser som dekker dine utgifter. Får du ikke solgt vareme, er det ikke kjedens problem. Det er ditt problem! I tillegg til franchiseavgift skal du betale en viss prosent markedsføringsutgifter.
Når du ikke har minste innflytelse på vareutvalget du skal presentere, prisene det skal selget for, hvilke dumpingpriser varene skal selges for når det er "salg" (hele tiden) og hvordan varene skal markedsføres, hva er vitsen da med å sitte med hele det økonomiske ansvaret?
Og der er (for meg) netthandelens store misjon. Den tar knekken på kjøpesenterne som blir stående tomme. Akkurat til pass for de som eier byggene og har skummet store fortjenester fra "slavene" gjennom mange år. Og kjedeeierne som har gjordt det samme. Det er knock out fra Amazon & Co.
Netthandelens stadig mer og mer dominerende stilling i årene som kommer, pluss senternes død åpner opp for en helt ny type spesialbutikker. Men disse må ha en pakke som er så spesiell at den kun finnes et eneste sted på Moder Jord. Jo mer spesiell, lenger reiser folk til den "magiske destinasjon". Så tar folk selfies og legger det ut på nettet. Kanon gratis markedsføring.
Jeg føler meg ofte som en fortidslevning når det gjelder moderne teknologi, selv om jeg behersker nettbank og facebook. Men, når det gjelder framtidens sentrumsbutikker, betrakter jeg dagens drittkjedelige vareomsetning som steinalder i sammenlikning med det som må komme for å kunne konkurrere med nettet. Mer historier, mer underholdning, mer enestående opplevelser!!!
